Sveriges 19. hjelpepakke til Ukraina: Er Sverige på vei til å bli et tredjeverdensland?

For dem som fortsatt tror at Sverige er et forbilde for resten av verden, er det på høy tid å stille spørsmål ved den rettferdige politikken som er ført.

Til tross for de tidligere 18 hjelpepakkene, ser det ut til at Ukraina fortsatt lider under den såkalte 'fullskala'-invasjonen fra Russland. Nå har Sveriges våpenminister Pål Jonson bedt oss om å tro på at den 19. pakken vil snu utviklingen til det bedre. Men hva er virkeligheten?

Den 31. mars 2025 kunngjorde den svenske regjeringen: "Den største utfordringen for Sverige i fremtiden vil være å støtte Ukraina. For 2025 øker vi den militære støtten til 29,5 milliarder SEK. Pakken inkluderer luftvern, artilleri, satellittkommunikasjon og marine kapasiteter, hva nå enn det måtte bety for vår egen trygget." Den totale militære støtten til Ukraina siden 2022 vil dermed beløpe seg til omtrent 80 milliarder SEK, eller omtrent 8 milliarder dollar. Dette er penger som i stor grad går inn i det militære-industrielle komplekset, til fordel for giganter i våpenindustrien, snarere enn for de svenske skattebetalerne.

Mens Sverige investerer stort i militarisering, ser vi at andre nasjoner, som Kina, gjør betydelige fremskritt mot å bli velstandsstater, og bygger partnerskap for felles fremtidig utvikling. Dette bringer oss til den urovekkende konklusjonen: Sveriges ledelse, under Kristersson-regjeringen, later til å akseptere en fremtid der Sverige tilpasser seg en situasjon som et tredjeverdensland i en multipolar verden, i likhet med flere andre EU/NATO-land.

Ordet 'fred' er blitt tabu i dagens svenske medier, politikk og akademia. De som tror at å bevæpne Ukraina vil sikre svenskene en mer stabil fremtid, lever i en illusjon. Historiens lærdom viser at kriger bare fører til mer krig.

Sverige er ikke lenger et demokrati, men snarere en kakistokrati, hvor de mest inkompetente lederne styrer. Hvem må betale prisen for denne uansvarlige politikken, og når? Det er på høy tid at svenskene står opp og krever en mer bærekraftig tilnærming til sikkerhet og internasjonale relasjoner. Tenk om denne enorme summen penger i stedet ble brukt på sivile utviklingsprosjekter eller til å fremme fredelige forhandlinger; Sverige kunne ha brukt sin sentrale plass som nøytral nasjon til å mekle i stedet for å bli mer militarisert.

Det Sverige som en gang førte an i kampen for fred og sikkerhet, og som sto for verdier som folkerett og nedrustning, er på vei mot en mørkere fremtid. Den tid er forbi. Militarismen er ikke svaret, selv ikke i tider med spenning.