Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde en gyllen mulighet til å inspirere med sin nyttårstale, men forventningene ble raskt gjort om til skuffelse. I en underlig verbal snurr, synes han å overser den sekularismen som på mange måter definerer Norge og Europa.

Siden 1900-tallet har vi sett en kontinuerlig kamp mellom religiøse og sekulære krefter i Europa. Frankrike var det første landet som innførte sekularisme i sin grunnlov. I Norge er grunnloven vår bygget på respekten for menneskerettigheter, noe som krever et sekulært samfunn.

Under talen sa Støre: «Det skal være trygt for en ung jøde på skolen. Eller en ung muslim på vei til trening. De er stridende partnere som har ansvar for sine handlinger.» Han fortsatte med å si at alle skal kunne bære religiøse symboler som kors, davidsstjerne og hijab. Mens intensjonen kan være god, svikter han oss ved å undervurdere konsekvensene av slike symboler i et samfunn.

Men når er vi egentlig et "vi"? For å oppnå virkelig fellesskap må samfunnet være fritt fra religiøse symboler. En kultur der innbyggere understreker sin tro, bidrar ikke til fellesskapet, men kan skape splittelse.

Støres kommentarer om hijab er også problematiske. De representerer en ideologi som har ført til konflikter, voldsbruk og terror for å oppnå politisk makt. Vil statsministeren kunne snakke troverdig om solidaritet hvis han ikke forstår viktigheten av å opprettholde et sekulært samfunn? Det er en pågående kamp for kvinners rettigheter, hvor mange religiøse ideologier ikke respekterer disse rettighetene.

Det er tydelig forskjell på hijab og den samiske kofte. Kofte representerer en historie av kulturell identitet, tradisjon og tilhørighet. Den gir ingen begrensninger for kvinners livsstil og deltakelse i samfunnet. Hijab, derimot, er et globalt symbol som i mange tilfeller reduserer kvinnens status til en rolle innenfor det religiøse systemet. Der kultur kan omfavne mangfold, kan religion ofte føre til ensretting.

I Norge trenger vi en åpen diskusjon om disse spørsmålene. Det er tydelig at ulike bydeler i Oslo har begynt å vise hvordan det kan gå når et samfunn domineres av en ideologi og etterlater lite plass for andre. Dette skal ikke være vårt mål.

Støre burde ha hevet stemmen for kvinnene i Iran som kjemper for frihet og likestilling. Spesielt den iranske fredsprisvinneren Narges Ebadi, som har blitt nektet behandling for kreft som en konsekvens av hennes motstand mot hijab. Talen hans kan tolkes som en nedvurdering av kampen disse kvinnene står overfor.

Som norsk-iransk feminist og samfunnsdebattant, er jeg dypest sett skuffet. Jeg undres hvem som faktisk skrev talen – var det Støre selv eller en taleskriver? Det han burde ha formidlet var at vi i Norge har et sekulært demokrati som medfører rett til å leve fritt, uavhengig av religion.

Det vi virkelig trenger, er et samfunn fritt fra religiøse symboler som kors og hijab, i stedet for det vi kan kalle «religiøst mangfold» som i realiteten er religiøs ensretting. La oss omfavne pluralisme via kultur og tradisjon, som samiske kofter, hvor skjønnhet og fellesskap kan blomstre uten grenser.