NHO bør roses for sin insistering på at vi må forstå mer om sykefravær, men handling er avgjørende. Politikerne kan ikke fortsette å ignorere sykefraværet i ytterligere fire år bare fordi det gagner LO.

Arbeidsminister Tonje Brenna anmoder nå partene om å vende tilbake til forhandlingsbordet. Denne oppfordringen er spesielt rettet mot LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som valgte å bryte forhandlingene, noe som fremstår som et stort tap for LO.

Det er en vanlig misforståelse mange har i Norge om at alle får full lønn under sykefravær. I realiteten har Stortinget lovfestet full lønn bare opp til 744.000 kroner, og den offentlige ordningen gjør at jo mer man tjener, jo mindre gunstig er sykelønnordningen.

Unntaket er ansatte i offentlig sektor som har nesten ubegrenset dekning gjennom sine tariffavtaler, samt rundt halvparten av de privatansatte som har tilsvarende rettigheter.

Derfor blir det lite troverdig når LO og Arbeiderpartiet hevder at det ikke skal være økonomisk straff for å være syk. Faktum er at mange arbeidstakere i dag allerede lider økonomisk på grunn av sykefravær.

Forskning indikerer følgende:

- Jo bedre sykelønnordning du har, desto høyere sykefravær opplever man.

- En god sykelønnordning fører ikke til flere tilfeller av sykdom.

Konklusjonen peker mot at generøse sykelønnordninger også kan fremme skulk.

Det er to sterke argumenter for å være forsiktig med å endre sykelønnordningen:

1. Norge har en høy yrkesdeltakelse, som naturlig fører til høyere sykefravær.

2. Enhver endring av sykelønnordningen bør omfatte alle, uten å skjerme offentlig ansatte.

Sykefravær koster det norske samfunnet formidable 100 milliarder kroner årlig, ifølge rapporter fra Dagsavisen, som avdekker noen av de underliggende dilemmaene rundt dette problemet.

Tall fra Virke viser at sykefraværet kostet samfunnet 103,9 milliarder kroner i 2023, hvor staten alene dekket ca. 60 milliarder, mens arbeidsgiverne betalte over 40 milliarder kroner.

NHO har bestemt seg for å ikke gå videre med en ny avtale hvis LO får gjennom sitt krav om å sementere sykelønnordningen i de kommende fire årene. Det man trenger nå, er ny forskning som kan bidra til å erstatte populistisk retorikk. LO-nestleder Steinar Krogstad sa nylig: "Ingen blir syke av sykelønnordningen, og ingen blir friske av økonomisk straff." Dette er misvisende; tidligere data viser at sykelønnsordningen faktisk bidrar til økt sykefravær, og at ulovlig fravær bør få konsekvenser.

Å sette strek for de tidligere fiaskoene knyttet til inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er både viktig og riktig av NHO.

I Sverige, kontrasterende med Norge, mottar arbeidstakere bare 80 prosent av inntekten sin i sykelønn, hvor arbeidsgiver også tar et felles fradrag i form av karensavdrag i den første uken. Med et sykefravær på 7,2 prosent i Norge, mot 2-3 prosent i Sverige, tyder det på at norsk sykelønnordning kan trenge en revurdering.

Med kostnadene godt over 100 milliarder kroner årlig, påvirker sykefraværet både offentlige tjenester og private bedrifters økonomiske helse. De som er ansatt og jobber, betaler prisen for fravær, selv om det formelt er arbeidsgiver som står for regningen.

Det er kort sagt nødvendig med reformer som kan gi oss mer sammenlignbare vilkår med Sverige!