Sylvi Listhaug har i sin nyeste analyse om antisemittisme, skapt debatt ved å sette minoriteter opp mot hverandre. Dette er en strategi hun tilsynelatende drar fordel av, men den kan ha alvorlige konsekvenser for samfunnet generelt.

Ifølge en holdningsundersøkelse fra HL-senteret, uttrykker 8,3 prosent av norske muslimer en eksplisitt motvilje mot jøder, sammenlignet med 6,3 prosent i hele befolkningen. Med en muslimsk befolkning på rundt 200.000, betyr dette at omtrent 16.000 muslimer har jødefiendtlige holdninger. På den annen side, har så mange som 350.000 nordmenn provinser med antisemittiske holdninger, noe som burde få oss til å tenke.

Når Listhaug velger å fokusere på den marginale forskjellen på to prosent mellom muslimer og den øvrige befolkningen, overser hun det mye større problemet som ligger blant majoriteten av antisemitter.

Hvis målet virkelig er å bekjempe hat, må vi se på hele befolkningen, ikke bare en avgrenset gruppe. Det er avgjørende å forstå at mange muslimer tar antisemittisme alvorlig. I vårt arbeid mot slike holdninger, ser vi at det ofte er en sammenblanding av kritikk av staten Israel og fordommer mot den jødiske befolkningen. Dette er noe vi arbeider målrettet med atferdsmessig for å opplyse om.

HL-senteret påpeker at antisemittisme blant muslimer tyder på en begrenset forståelse av internasjonale forhold, noe som sjelden påvirker mellommenneskelige relasjoner. Tvert imot er det en økende solidaritet mellom norske jøder og muslimer. I 2015 viste unge norske muslimer sitt støtte ved å danne "fredens ring" rundt synagogen i Oslo. Og i år, under Ramadan, samlet en gruppe norske jøder seg utenfor en moské for å vise sympati etter terrortrusler.

Muslimsk Dialognettverk jobber aktivt med å heve kompetansen og å fremme kunnskapsbasert dialog. Vi har nylig hatt en workshop med unge muslimer og jøder, og vi har også reist til Auschwitz med imamer fra våre medlemsmoskeer for å lære om Holocaust. Mange imamer har ikke fått samme innsikt om andre verdenskrig som resten av samfunnet, noe som også gjelder andre deler av den norskmuslimske befolkningen.

Det er derfor tydelig at den reduserte andelen av antisemittiske holdninger blant muslimer stammer fra det vedvarende arbeidet som de muslimske trossamfunnene og Muslimsk Dialognettverk har gjort. Dette inkluderer blant annet interreligiøs dialog med Det Mosaiske Trossamfund.

Vi oppfordrer derfor Listhaug til å se innover i egne rekker. Ved å fremstille muslimer som den største trusselen bogner hun stigmatiseringen av en allerede sårbar gruppe. Vi trenger politikere som fremmer brobygging og dialog, ikke polarisering. I stedet for å fokusere på muslimer, bør Listhaug og hennes Frp vurdere hvordan de kan bidra til å redusere antisemittiske holdninger i egne rekker, da undersøkelsen viser at Frp-velgere scorer høyt både på antisemittisme (10,3 prosent) og muslimfiendtlighet (58,2 prosent).

Muslimsk Dialognettverk er forpliktet til å jobbe videre med våre medlemmer for å fremme et mer konstruktivt og inkluderende samfunn, og vi håper at flere politikere, inkludert Listhaug, vil bidra til dette ved å oppfordre til dialog fremfor konflikt.