Det over 50 år gamle Assad-regimet i Syria kollapset da opprørere rullet inn i Damaskus og tok kontroll i helgen. Dictatoren Bashar al-Assad har flyktet til Moskva, mens hans regjering har vært ansvarlig for en brutal borgerkrig siden 2011, som har kostet minst 300.000 liv og gjort 100.000 mennesker sporløst forsvunnet.

Alarmene ringer: 90 prosent av den syriske befolkningen lever nå under fattigdomsgrensen. Men etter måneder med konflikt, har det nå begynt å blomstre et lite håp for fremtiden.

Opposisjonsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) har nå makten i landet. Gruppen, kjent for sine utenlandske forbindelser og islamistiske prinsipper, er klassifisert som en terrororganisasjon av flere vestlige nasjoner, inkludert USA, Tyrkia og Storbritannia. Hovedpersonen i denne skandalen, leder Abu Mohammed al-Jolani, også kjent som Ahmed Hussein al-Shar'a, har en dusør utlovet av FBI på 10 millioner dollar - tilsvarende omtrent 110 millioner norske kroner.

– Dette er absolutt noe som kan trenge en revurdering, sier Kai E. Kverme, en anerkjent Syria-ekspert og seniorrådgiver i Landinfo. Amerikanske tjenestemenn har diskutert muligheten for å avskaffe denne dusøren, ifølge opplysninger fra Middle East Eye.

Kverme bemerker at HTS har gjennomgått betydelige endringer nylig, og attesterer at deres styring av Idlib har vært i tråd med streng islamisme. Med en befolkning på 4 millioner, mange av dem internt fordrevne, er Idlib nå Arenaen for en ny politisk utvikling.

Siden opprettelsen i 2012 som Nusrafronten, har HTS endret seg fra en al-Qaida-alliert gruppe til en ledende maktfaktor i den syriske konflikten. Kverme fremhever at HTS aldri har hatt ambisjoner om å opprette et kalifat, men har i stedet etablert en proto-stat som er mindre ekstrem enn IS.

Recent positive signaler viser at HTS har bedt Syrias regjering om å opprettholde stabilitet og fortsette samarbeidet for en fredelig overgang. De har lovet ansatte beholdning av deres posisjoner og støtte, noe som gir et glimt av en potensiell demokratisk transformasjon i et land som i mange år har vært preget av krig og konflikter.

Dramatiske endringer kan være på horisonten, men ifølge Kverme er det fortsatt ukjent hvordan maktbalansen vil endre seg. Situasjonen i Syria avhenger sterkt av internasjonale aktører og hvordan de velger å forholde seg til gjenoppbyggingen av landet.

Men hva med stormaktenes rolle? Forsker Cecilie Hellestveit antyder at en koordinert prosess, hvor Russland og Iran ikke lenger støtter Assad, har bidratt til en nesten blodløs maktovergang. Dette reiser spørsmålet om Syria kan utvikle seg til en stabil demokratisk stat, eller om de gamle maktstrukturene vil gjenoppstå.

Å se fremover, påpeker ekspertene, vil være en vanskelig reise, preget av et humanitært behov som påvirker 17 millioner mennesker, inkludert 2,5 millioner barn uten utdanning. I lys av dette er det klart at det er mye mer behov for internasjonal støtte hvis Syria skal reise seg fra ruinene.

Situasjonen i Syria er en kritisk påminnelse om hvor raskt maktbalanser kan endres og viktigheten av internasjonale aktører i fredsprosessen. Hva vil fremtiden bringe? Forventningene er høye, men mulighetene for skuffelse er også store.