Obs! Denne saken inneholder spoiler fra tredje episode av «Alt for Norge».

I «Alt for Norge» deltar en gruppe norskamerikanere i ulike utfordringer for å bli bedre kjent med norsk kultur, og samtidig for å oppnå sitt mål - å møte sine norske slektninger. Gjennom programmet får de oppleve en rekke aktiviteter som inkluderer skitur i norsk fjellheim, feiring av nasjonaldagen 17. mai, og den festlige russetiden - en tradisjon som involverer studenter som feirer ferdig skolegangen.

Selv om programmet har vært fylt med glede og latter så langt, er det nå tid for bittersøt avskjed. I denne ukens episode må den første deltakeren, Doug, pakke sin koffert og reise tilbake til USA. Dette markerer et vendepunkt i serien, der følelsene får fritt spill.

Norskamerikanerne får en smak av europeisk fotball, et brudd fra den tradisjonelle amerikanske fotballen de er vant med. Sogndal, en vakker by i Norge, danner bakteppet for denne episoden.

Den tidligere fotballspilleren Tore André Flo (51) er til stede for å gi dem en unik opplevelse med vafler og brunost, og han introduserer dem for den populære fotballsangen «Alt for Norge». Doug, 60 år, reflekterer over musikkens betydning: - Jeg kan føle lidenskapen, men sangen trenger virkelig en oppgradering, sier han - og dermed er ukens oppdrag i gang.

Deltakerne blir satt på prøve, der de skal lage en moderne versjon av den legendariske fotballsangen. Allikevel venter en ny utfordring: en utslagskonkurranse mellom Doug og Trygve Gundersen (20), som hadde dårligere resultat i forrige oppgave. Denne konkurransen involverer oppgaver som en typisk fotballpappa ville gjort; lage matpakker, hente barn etter fotballtrening, og heie på barna under kampene.

Tårevåte øyeblikk preger avskjeden når Trygve vinner konkurransen med en knepen margin, og det er dermed Doug som må forlate programmet og reise hjem. - Det er aldri lett å ta farvel, sier han. - Jeg liker å si «vi sees senere». Denne reisen har vært et fantastisk eventyr; jeg har besteget fjelltopper, opplevd spektakulære fjorder, og møtt utrolige mennesker. Dette er minner mange aldri vil få oppleve.

Da Doug til slutt ser sitt familietre og får en videohilsen fra en slektning, renner tårene. - Bare å se navnene på familietreet mitt rører meg dypt. Det å se en slektning nå, som jeg aldri har møtt før, er helt fantastisk.

Doug lover at dette ikke var hans siste tur til Norge, og han forlater med en hjertevarmende følelse av tilhørighet.