I et rom med dempet belysning sitter 37-åringen Thea Glenton Raknes, kjent under artistnavnet Thea & The Wild. Med sitt rufsete blonde hår og røde øyne forteller hun historien om sin kamp med humørsvingninger som har preget livet hennes i mange år.

I dag er Thea en suksessfull musiker, men veien dit har vært alt annet enn enkel. Hun har vært i profesjonelle helsesystemer, oppsøkt spesialister, og leiti etter svar, men ofte faller hun mellom stolene. "Jeg gråter av og til, men generelt er jeg blid og fungerer godt i hverdagen," sier hun.

Hun forteller om en tid i slutten av 20-årene da hun opplevde uforklarlig tristhet. På den tiden sa moren hennes: "Jeg tror kanskje du må snakke med noen," noe som førte til at Thea begynte å stille spørsmål ved sin egen mentale helse. "Jeg trodde at jeg bare måtte skjerpe meg, men det vist seg å være mer komplisert enn som så," minner hun om.

Så mange kvinner, som Thea, lever med psykiske og fysiske utfordringer som ofte ikke blir tatt på alvor. Det er et kjent problem verden over, bekrefter Malin Stensønes, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening. "Kvinnekroppen er svært kompleks, og kvinnehelse har vært satt på sidelinjen for lenge," sier hun, med henvisning til de mange kvinnehelseforholdene som forblir udiagnostiserte.

En av de tilstander som påvirker mange kvinner er PMDD (Premenstrual Dysphoric Disorder), som rammer omtrent 5 % av fertile kvinner. Men mange forblir udiagnostisert, og derfor er det ingen som vet deres lidelser. "Vi må begynne å lytte til kvinnenes stemmer, og det er på høy tid!" sier Thea med engasjement.

For litt tid siden ble Helseministeren i Norge tilkalt for å kunngjøre Norges første kvinnehelsestrategi. "Det er et steg i riktig retning, men vi må sikre at dette ikke bare blir ord uten handling," forklarer Stensønes kritisk. Mange mener strategien er altfor vag og at det er behov for konkrete ressurser.

Thea har jobbet hardt for å forstå sitt eget helsesystem. Hun undersøker nå for ADHD og er også under vurdering for PMDD. "Det er som en bryter som slås på og av, og jeg er fortsatt på leting etter stabilitet," forteller hun.

Musikken har fungert som en trygg havn for Thea. Hennes sanger, som "Misery Mountain", illustrerer dyptgående følelser og sårbarhet. "Å skrive musikk hjelper meg å prosessere alt dette. Uten kunsten ville jeg mistet meg selv," sier hun.

Thea er ikke alene i kampen sin, og hun håper at åpenheten rundt kvinnehelse vil føre til mer benytte av forskning og ressurser for kvinner i fremtiden. "Vi må forstå hva som skjer i kroppene våre. Det er på tide å prioritere kvinnehelse og anerkjenne våre opplevelser, ikke bare med medisiner, men med helhetlig tilnærming."

Kunst og kreativitet har vært en viktig del av livet hennes, og hun oppfordrer andre kvinner til å finne styrken i sine egne historier. "Ikke bare vær i balanse, men blomstre!" avslutter hun med et smil.