Kan Trump virkelig løse Ukraina-konflikten?

I valgkampen ga Donald Trump en dristig lovnad om å avslutte krigen i Ukraina på bare 24 timer, en kommentar han nå beskriver som "sarkastisk". Likevel, før han tiltrådte som president, satte hans Ukraina-utsending, Keith Kellogg, en frist på 100 dager for en fredsløsning, som skulle skje innen 30. april.

Russisk propaganda peker på Trumps tidsnød

Mandag rapporterer russiske medier at Russland ikke har hastverk med å forhandle om fred eller våpenhvile. "Det er Trump som har dårlig tid," skriver Komsomolskaya Pravda, og henspeiler på de mye omtalte 100 dagene.

Russland mener at utfallet av denne konflikten vil definere maktbalansen i verden i flere tiår fremover, og ønsker en løsning som ikke vil utgjøre en trussel mot dem i fremtiden.

Et spill om innflytelse og trusselbilder

Russisk propaganda fremstiller Ukraina og NATO som en umiddelbar trussel mot Russland. Samtidig har Russland trukket tilbake nesten alle sine bakkestyrker fra grensen mot NATO-land som Norge og Finland, noe Finlands forsvarssjef har kommentert med at de ikke ville ha fjernet styrkene hvis Norge utgjorde en reell trussel.

Trumps jojo-strategi forsinker prosessen?

Steve Rosenberg, BBCs Russland-redaktør, følger daglig utviklingen i russiske medier. Moskovsky Komsomolets uttrykker skepsis til at USA og Russland vil komme til enighet, og stiller spørsmål ved hvorfor det er Russland som skal «få opp farten». Avisen mener Trump er mer interessert i en midlertidig våpenhvile enn en permanent løsning på konflikten.

Våpenhvile før påske? Lite sannsynlig!

Ukraina har lenge sagt ja til en amerikansk forespørsel om en 30-dagers våpenhvile og venter nå på Russlands respons. I mellomtiden fortsetter angrepene mot den ukrainske sivilbefolkningen.

Den russiske avisen Izvestia vurderer det som usannsynlig at det blir våpenhvile før påske, og lister opp Putins krav, som nærsagt ikke har endret seg det siste året.

To motsetningsfylte tilnærminger til fred!

Putins krav inkluderer full tilbaketrekking av ukrainske styrker fra Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja, samt en offisiell erklæring fra Kyiv om at de gir opp NATO-medlemskap. Dette står i kontrast til den amerikanske tilnærmingen, hvor en våpenhvile må komme før fredsforhandlingene.

Til slutt bemerker Izvestia at den amerikanske presidenten og hans administrasjon begynner å bli utålmodige, idet de jobber for å nå en våpenhvile før slutten av april.