Før jul kom en kontroversiell uttalelse fra daværende president Donald Trump: – Grønland bør bli en del av USA!

Denne uttalelsen ble gjentatt av sønnen hans, Donald Trump Jr., under hans besøk til Grønland mandag, der han ikke utelukket bruk av militær eller økonomisk makt.

Reaksjonen på uttalelsene har vært blandet, med mange europeere som uttrykker forakt. Til tross for dette ble Trump Jr. møtt med åpne armer av grønlandske tilhengere iført Make America Great Again-luer i Nuuk.

Professor Rasmus Gjedssø Bertelsen ved UiT, som spesialiserer seg i nordområdestudier, forklarer dette fenomenet:

– Grønland ønsker å utvikle relasjoner med andre aktører fordi Danmark ikke har tatt øya på alvor. De ønsker å frigjøre seg fra Danmarks skygge.

Bertelsen understreker at vi er vitne til en opptrapping i Grønlands langvarige kamp for selvstyre og internasjonal anerkjennelse.

Strategisk moment

Andreas Østhagen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, mener Trump kan ha blitt veiledet til å forstå at klimaendringer og smeltende innlandsis gir Grønland en ny strategisk betydning. Øya ligger nær USA, og en økt selvstyrebevegelse åpner muligheter for samarbeid.

– Trump ser sannsynligvis at et selvstyrt Grønland kan vende seg mer mot Nord-Amerika. Om USA kan tilby økonomiske og militære ressurser, vil et selvstendig Grønland bli mer realistisk, sier Østhagen.

Han mener Trumps retorikk vil akselerere diskusjonen rundt Grønlands selvstendighet, og grønlandske politikere er klare til å handle.

– USAs interesse indikerer tydelig at grønlandsk selvstendighet er innen rekkevidde, sier Pele Broberg, leder for partiet Naleraq, som kjemper for grønlandsk selvstendighet.

Uttalelsene har også skapt debatt rundt behandlingen av grønlendere i Danmark. Trump Jr. fremhevet under sitt besøk den rasismen grønlandske ungdommer opplever i Danmark, der de føler seg som annenrangs borgere.

Professor Bertelsen utdyper om forholdet mellom Grønland og Danmark, inkludert de historiske traumer fra tvangsflyttingen av urfolk i 1953 for å gi plass til den amerikanske Thule-basen og moderniseringstiltakene som førte til tvungen urbanisering og avvikling av tradisjonelle urfolksnæringer.

I tillegg har støtten fra de nordiske landene vært begrenset. Da Grønland og Færøyene ønsket å delta som selvstendige medlemmer i Nordisk råd, ble de avvist av det svenske formannskapet med henvisning til at de allerede ble representert av Danmark.

Pipaluk Lynge, formann for utenriks- og sikkerhetspolitisk utvalg i Grønlands parlament, understreker at grønlendere ønsker likestilling når de søker samarbeid med andre nasjoner.

– Vi har jobbet for selvstendighet siden 1979, og vi ønsker å samarbeide med andre land på lik linje. Vår kultur og våre verdier harmonerer bedre med europeiske verdier, spesielt når det kommer til menneskerettigheter, klima og velferdssamfunn, sier Lynge.

Hun advarer imidlertid mot å overdrivene den varme velkomsten av Trump på Grønland, og minner om at behandlingen av inuitter andre steder, som i Alaska, også er en realistisk bekymring. Lynge påpeker at for Grønland, er det avgjørende å utvikle sitt selvstyre uten å miste sitt eget kulturelle fokus.