USA står overfor en potensiell katastrofe i Midtøsten.

Frykten i mange nasjoners hovedsteder er at president Donald Trumps gjeninntreden i det politiske landskapet kan gi Israel større trygghet til å angripe Iran. Mike Evans, grunnlegger av Friends of Zion Museum i Jerusalem, hevder at «det er ingen verdensleder Trump respekterer mer enn Netanyahu». Evans antyder også at Trump muligens vil støtte et israelsk angrep på Iran før han tiltrer sitt embete 20. januar, med mål om å ødelegge Irans oljeproduksjon og dermed deres økonomi. Målet ville være å tvinge Iran til å avslutte konflikten med Israel før hans inntreden i embetet. Dette kan også åpne for muligheten for et israelsk angrep på Irans kjernefysiske anlegg.

Hva Trump vil gjøre gjenstår å se. Den teoretiske stillheten mellom Teheran og Jerusalem kan snart ta slutt.

Det som er sikkert, er at hvis USA velger å støtte Israel i en militær konfrontasjon med Iran, kan dette føre til dramatiske geopolitiske forandringer. Resultatet kan bli stormen av det 21. århundre, og USA kan se ut til å navigere direkte inn i denne stormen. Trump bør i det minste stille sine rådgivere fire kritiske spørsmål:

1. Hva er den amerikanske hensikten med krig mot Iran? Er målet å eliminere den iranske staten, å svekke deres krigskapabiliteter mot Israel, å stoppe Irans kjernefysiske utvikling eller å håpe at det iranske folket vil styrte sin regjering?

2. Hvordan vil den amerikanske militærmakten oppnå disse målene? Hvilke våpensystemer og strategier vil være mest effektive? Situasjonen i tidligere kriger viser at pågående, presise luftangrep alene ikke alltid fører til suksess.

3. Hva er ønsket utfallet av konflikten? Hvordan bør Iran og regionen se ut etter krigen? Iran er ingen isolert aktør; landet har betydelige allierte som Russland og Kina, som verner om iransk suverenitet og kan involvere seg militært.

4. Hva vil være den strategiske kostnaden for det amerikanske folk dersom Washington velger ikke å delta i en krig hvor Israel er aggressoren?

Israels politiske ambisjoner om å fjerne palestinere fra Gaza og Vestbredden, samt styrte Hizbollah fra Sør-Libanon, indikerer at dette ikke bare handler om defensiv politikk, men om aggressive strategier. Dette kan skade USAs økonomiske og strategiske interesser globalt.

Historisk har flere amerikanske presidenter valgt å unngå direkte militære konflikter som kunne ha store internasjonale konsekvenser, noe som viser at kloke strategiske beslutninger ofte veier tyngre enn impulsive militære handlinger. Spørsmålet for Trump blir om han vil følge denne historien, eller la seg dra inn i stormen.

Konsekvensene av en krig kan ikke bare ramme Midtøsten; en konflikt vil ha globale ringvirkninger, både økonomisk og politisk. Med spenninger mellom stormaktene er det en presserende nødvendighet å unngå å kaste USA og verden ut i en ny krig. Det er opp til Trump å bruke amerikansk makt ansvarlig.