USAs president Donald Trump er i ferd med å ta en skritt som vil endre utdanningslandskapet for alltid. Torsdag signerer han en presidentordre som har som mål å legge ned det føderale utdanningsdepartementet, ifølge Det hvite hus. Denne kontroversielle beslutningen har allerede ført til rettslige skritt fra flere delstater. Så langt har 20 delstater og Washington DC gått til søksmål for å bremse Trumps planer om å avvikle departementet og oppsigelsen av nesten halvparten av de ansatte.

Motstanderne av planen hevder at en slik nedbemanning vil sette departementets evne til å oppfylle sine lovpålagte oppgaver i fare. En øyeblikkelig nedleggelse av utdanningsdepartementet kan også forstyrre milliarder av dollar i finansiering som er viktig for skoler og studiestøtte.

Presidentordren gir utdanningsminister Linda McMahon klare instrukser om å ta de nødvendige stegene for å legge til rette for nedleggelsen og overføre utdanningsmyndighet til delstatene. Det er imidlertid også en understrekning av at denne prosessen skal skje uten å forstyrre "den effektive og uavbrutte levering av tjenester, programmer og ytelser som amerikanere er avhengige av."

Nedleggelsen av utdanningsdepartementet har vært et nøkkelpunt i Trumps valgkampanje, der han har kritisert departementet som et "stort svindelnummer." Han har tidligere foreslått samme tiltak under sin første presidentperiode, men møtte motstand i Kongressen.

McMahon har imidlertid forsvart Trumps planer og forsikret om at føderale midler til lavinntektsskoler og -studenter vil fortsette, til tross for departementets nedleggelse. Kilder med kjennskap til ordren opplyser også at studielån og tjenester for barn med funksjonsnedsettelser er lovfestet og vil fortsette, noe som gir en viss trygghet i en usikker tid.

Utdanningsdepartementet har bygd en struktur som omfatter tilsyn med omtrent 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, samt administrering av føderale tilskudd som støtter trengende skoler og spesialundervisning. Denne omfattende infrastrukturer står nå i fare, og dette kan i siste instans ha dypte konsekvenser for kvaliteten av utdanning i USA.

Spesielt bemerkelsesverdig er det at presidentordren også fastslår at alle programmer eller aktiviteter som mottar midler fra utdanningsdepartementet, ikke skal "fremme DEI eller kjønnsideologi." DEI står for mangfold, likestilling og inkludering, og dette er et tema som har skapt stor debatt i det amerikanske samfunnet.

Ifølge Det hvite hus er hensikten med ordren å gi delstatene større kontroll over utdanningspolitikken. Spørsmålet nå er: Hva vil dette bety for lærere, elever og utdanningssystemet som helhet? Kan det føre til større ulikhet mellom delstatene, eller vil det gi mer fleksibilitet i utdanningspolitikken? Ingen vet svaret ennå, men vi lever i spennende tider for utdanning i USA.