Debatten om Natos utgifter blusser opp igjen etter uttalelser fra tidligere president Donald Trump, som krever at medlemslandene øker forsvarsutgiftene til hele fem prosent av BNP. Kritikere som Max Boot, en anerkjent amerikansk militærhistoriker, hever advarselspennen om hvilken økonomisk belastning dette kan påføre USA, som allerede har et forsvarsbudsjett på 824 milliarder dollar — omtrent 3,1 % av BNP. Boot spør retorisk: "Hvor vil pengene komme fra hvis Trump ønsker å foreslå dette? Gjelder fem prosent bare for andre land?"

Trump har alltid vært en klar stemme blant de som kritiserer at NATO-land ikke bidrar rettferdig til alliansens kollektive forsvar, og hans vurdering om at det nåværende målet på to prosent av BNP er utilstrekkelig, har fått ny relevans etter Russlands invasjon av Ukraina.

Under en konferanse nylig påpekte Natos generalsekretær Mark Rutte at det er presserende behov for å øke forsvarsbudsjettene i lys av truslene fra Russland, Kina, Nord-Korea og Iran. Rutte anerkjente Trumps innflytelse på Natos økonomiske politikk og uttrykte bekymring om at den nåværende to prosents målsettingen ikke er i tråd med dagens sikkerhetssituasjon.

Polen har allerede annonsert at de planlegger å øke forsvarsutgiftene til 4,7 prosent av BNP i 2025, drevet av bekymring over potensielle russiske angrep. Men, som forskningsleder Stuart Dee fra RAND Europe påpeker, mange NATO-land sliter med å oppfylle selv den eksisterende to prosents målsettingen grunnet stramme budsjetter og økonomiske utfordringer.

Trump har fått blandede reaksjoner. Mens kritikere som Ralf Stegner fra det tyske sosialdemokratiske partiet kaller Trumps ideer «vrangforestillinger», peker andre på at det er et økende enighet blant sikkerhetseksperter om at Natos finansieringsmål må oppdateres for å reflektere de nåværende truslene. "Europa må ta ansvar for sin egen sikkerhet og finne smarte måter å rette ressursene på," konkluderte Dee.

Avslutning