I en tid hvor krigen mellom Russland og Ukraina fortsatt herjer, har Donald Trump annonsert sin gjeninntrengning på den politiske scenen med lovnader om å bringe konflikten til en slutt. Nyheten om hans spesialutsending til Ukraina og Russland, general Keith Kellogg, har skapt både håp og bekymring rundt hva en potensiell fredsplan kan innebære.

Ifølge lekkede dokumenter kan Trumps fredsplan innebære at de nåværende frontlinjene blir de fremtidige grensene mellom de to landene. Skeptikere frykter at hans tilnærming kan legitimisere Russland sitt erobring og redusere støtten til Ukraina.

Trump har uttalt at han kan få slutt på krigen innen 24 timer, en påstand som har blitt møtt med både latter og alvorlig bekymring blant eksperter. Noen tror at han kan oppnå en våpenhvile ved å presse Ukraina til å gi opp territorier som Krim og Donbas, men dette avhenger sterkt av hvordan han håndterer forholdet til Putin.

Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, har også ytret at han er åpen for en våpenhvile basert på dagens frontlinje, så lenge Ukraina får sikkerhetsgarantier fra NATO. Dette stiller spørsmål ved hvor reelt Trumps tilbud er, spesielt siden det forventes at Ukraina må gi avkall på sine NATO-ambisjoner ifølge enkelte rapporter.

Ifølge Washington Post vil planene også inkludere en demilitarisert buffersone på 800 kilometer, bemannet av europeiske tropper fra blant annet Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Trump angivelig har i sitt forslag nevnt at USA vil opprettholde militær støtte til Ukraina, men uten å sende egne soldater til regionen.

Eksperter som Karsten Friis mener at Trumps planer er utopiske og at Putin i dag ikke har noen reell interesse av å forhandle.

"Putin har ingenting å vinne på forhandlingsbordet som han ikke allerede har," sier Friis, og understreker at en fredssamtale fra Russland sin side krever at det finnes en vedvarende motivasjon som i dag ikke eksisterer.

I tillegg til dette peker han på at en våpenhvile uten en solid følgeavtale kan bli skadelig for Ukraina. "Det kan gi Russland tid til å styrke sin posisjon, og dermed forberede seg på nye angrep i fremtiden," advarer han.

Samtidig viser rapporter at Putin kan være åpen for forhandling viktigere enn noensinne. Men han står fast på sin posisjon om disse områdene, og vil kreve at Ukraina gir opp sine NATO-ambisjoner. Dette setter politiske ledere i en vanskelig situasjon der enhver beslutning om fred kan ha dype konsekvenser.

Den største frykten hos ekspertene er at Trump kan lykkes i å oppnå en frysing av frontlinjen, men deretter mislykkes i å nå en bindende avtale. I værste fall kan det føre til en geopolitisk krise der Russland igjen vil kunne angripe Ukraina med minsket motstand etter en pause.

Det er tydelig at Trumps potensielle fredsplan er kompleks, med mange ukjente faktorer som kan påvirke utfallet. Med krigen som allerede har vart i flere år, vil både europeiske og amerikanske allierte stå overfor tøffe valg som vil kreve enighet og klarhet i deres strategier.