Republikanernes Donald Trump oppnådde en overbevisende seier over Kamala Harris i presidentvalget, noe som har sendt sjokkbølger gjennom Demokratene. USA-ekspert Hilmar Mjelde beskriver dette som den største krisen partiet har opplevd siden de tapte alle presidentvalgene på 1980-tallet.

Mjelde, som er professor i statsvitenskap, understreker at Demokratene nå må finne måter å tilpasse seg på for å overleve den politiske duellen som nå utspiller seg. "Partier må være lærende organisasjoner," forklarer han, og minner om at det ikke er noen politiske konkurrenter på venstresiden i dagens USA.

Etter den nylige valgskuffelsen er Demokratene i en sårbar posisjon. Mjelde anser at det kan bli flere år med politisk isolasjon for partiet, men han peker også på at historien kan gjenta seg. Bare seks år etter Watergate-skandalen kom Bill Clinton og revitaliserte Demokratene. "Det kan også skje denne gangen," sier han, og spår muligheten for at Demokratene kan ta tilbake kontrollen i Kongressen ved mellomvalget i 2026.

Gerard Toal, professor ved Virginia Tech, deler disse tankene. Han påpeker at motstanden mot Trump kan bli en sterk drivkraft i valgkampen i 2028. De siste presidentvalgene har vært preget av utelukkelse av upopulære sittende presidenter, og Toal tror dette vil gjenta seg i fremtiden.

Toal nevner også Trumps evne til å fremstille seg selv som en redningsmann for økonomien, til tross for at han arvet en stabil økonomi fra Obama-administrasjonen. Han advarer derimot om at Trumps politikk, spesielt innføringen av høyere tollsatser, kan få negative konsekvenser for amerikanske forbrukere og dermed påvirke hans popularitet i fremtiden.

Når det gjelder Kamala Harris, mener begge eksperter at hennes muligheter som presidentkandidat om fire år er sterkt begrenset. "Harris er mer eller mindre ferdig som nasjonal politiker," sier Mjelde og antyder at hun senere kan vurdere å stille som guvernør i California, likt Richard Nixon etter hans tap i 1960.

Toal anerkjenner at Harris presterte godt under valgkampen, men antyder at nederlaget vil gjøre det vanskelig for henne å bli aktuelt som presidentkandidat igjen.

Fakta viser at Trump fikk omtrent 74,3 millioner stemmer, mens Harris fikk 70,3 millioner. Republikanerne oppnådde merkelig nok totalt flest stemmer på landsbasis for første gang siden 2004. Trump vant i viktige vippestater som Georgia, Michigan og Pennsylvania, og tar over som USAs 47. president den 20. januar.

Hva vil dette bety for den politiske fremtiden i USA? Tidligere erfaringer kan tyde på at store endringer kan komme, og Demokratene må handle raskt for å gjenopprette sin posisjon.