Ukraina har trukket opp klare røde linjer i forhandlingene med Russland, og den mest betydningsfulle er ufravikelig: Ingen nye territorielle innrømmelser til Kreml.

– Vi ønsker virkelig å skape fred, men vi trenger en varig fred, ikke bare en midlertidig våpenhvile. Vi ønsker ikke at våre barn skal måtte kjempe denne kampen i fremtiden, sier en ukrainsk kilde med høy rang til The Independent.

Kilden, som ikke vil bli identifisert av sikkerhetsårsaker, hevder:

– Putin spiller et skittent spill. Vi har gjort vårt for å komme videre, nå er det hans tur å vise vilje.

Mandag bekreftet både Donald Trump og Vladimir Putin at de vil ha en samtale over telefon denne uken.

Realisme og røde linjer

Ukraina har akseptert et amerikansk forslag om en 30-dagers våpenhvile, men Putin har så langt ikke gitt noe klart svar. Han har i stedet stilt flere betingelser som ukrainerne oppfatter som forsøk på å utsette prosessen.

Ukrainske myndigheter innser at de nåværende frontlinjene kan komme til å fryse, med Russland som opprettholder noe territorium inntil videre for at en våpenhvile skal kunne fungere.

Å gi fra seg ytterligere territorium er en uakseptabel rødt linje, ifølge en ukrainsk tjenestemann som uttaler til The Telegraph:

– Det er ikke rimelig å kreve at for eksempel Zaporizjzja eller Kherson skal overgis helt – det føles som et direkte avslag til oss.

En annen høytstående tjenestemann sa til Politico:

– Hvis spørsmålet er om Ukraina vil akseptere at noe av vårt territorium tilhører Russland, så er svaret nei. Ukraina vil ikke akseptere dette.

Uttalelsen kom som svar på kommentarer fra USAs utenriksminister Marco Rubio som antydet at Kyiv måtte være villig til å gi avkall på land for å oppnå fred.

Barnebortføring og sivile fanger

En annen kritisk rødt linje for Ukraina er kravet om at tusenvis av ukrainske barn som er bortført til Russland, må returneres. Ifølge offisielle tall har minst 20.000 barn blitt tatt til Russland eller russisk-okkuperte områder uten samtykke fra deres familier eller verger siden krigen begynte.

Ukrainske myndigheter beskriver bortføringene som krigsforbrytelser og en del av det som kan betegnes som folkemord, ifølge FNs definisjon.

– Mens Ukraina kjemper for sin overlevelse, bygger Russland sin hær, ikke bare med soldater, men også med stjålne barn, sier Mykola Kuleba fra organisasjonen Save Ukraine.

Siden invasjonen har organisasjonen klart å lokalisere og hente tilbake over 600 barn, og initiativet Bring Kids Back har fått tilbakemelding om 1243 barn som har blitt returnert fra deportasjon eller okkuperte områder.

Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre mot både Vladimir Putin og hans barneombud Maria Lvova-Belova for krigsforbrytelser relatert til disse handlingene.

Ukraina krevde også at tusenvis av sivile som holdes i russiske interneringsleirer, må løslates. Ifølge Senteret for sivile friheter, som vant Nobels fredspris i 2022, er minimum 8.000 ukrainske sivile fortsatt fanget i russe interneringssentre.

– Løslatelsen av sivile bør skje uten betingelser som en del av avtalen, sier Vyacheslav Likhachev fra senteret til The Independent.

Samtaler mellom Trump og Putin

Donald Trumps spesialutsending, Steve Witkoff, annonserte at Trump planlegger å ha en telefonsamtale med Putin i løpet av uken.

– Jeg forventer at samtalen vil finne sted, og den vil være fokusert på situasjonen i Ukraina, sa Witkoff.

Witkoff karakteriserte møtet med Putin som "positivt" og bemerket at USA er i diskusjoner med europeiske land og Russland om de fire av russiske krav.

Samtidig advarer Finlands president Alexander Stubb om at sjansene for at Putin deltar i fredsforhandlingene er "elendige".

– Putin ønsker ikke våpenhvile eller fred. Hans mål har vært å ødelegge Ukrainas uavhengighet og territoriale integritet, sier Stubb til BBC.

Europeisk fredsstyrke under planlegging

Mens USA forsøker å megle frem en våpenhvile, jobber både Storbritannia og Frankrike med planer om å opprette en internasjonal fredsstyrke som kan sendes til Ukraina for å håndheve en eventuell fredsavtale.

Ifølge Sunday Times ble det diskutert planer om en fredsstyrke på over 10.000 soldater under et nylig møte.

Frankrikes president Emmanuel Macron understreker at Ukraina, ikke Russland, må bestemme over utplasseringen av fredsstyrker.

– Ukraina er en suveren nasjon. Dersom de ber om støtte, er dette noe Russland ikke har vetorett over, sa Macron.

En eventuell fredsstyrke vil kunne bestå av "noen tusen soldater per nasjon" plassert på strategiske punkter, og flere europeiske og ikke-europeiske land har vist interesse for å bidra.

Det store spørsmålet er hvorvidt USA vil være villig til å gi militær støtte, noe Trump-administrasjonen tidligere har avvist. Tidligere britisk diplomat Lord Peter Ricketts advarer om at en europeisk fredsstyrke uten amerikansk støtte kan utgjøre "en betydelig risiko".

– Jeg tviler på at Trump vil forplikte seg til noe slikt. Jeg beundrer innsatsen, men en kraft uten en klar amerikansk garanti kan bli en stor risiko, sier Ricketts til Sky News.