Forrige uke uttalte AUF-leder Gaute Børstad Skjervø at Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon vil innføre en aldersgrense for sosiale medier for personer under 16 år. Dette kan kanskje høres fornuftig ut i et samfunn der internettbruk blant unge har økt drastisk, men er det egentlig løsningen?

Mange unge, inkludert meg selv, opplever at overdreven mobilbruk fører til et konstant jag etter dopamin, dårlige vaner og færre timer med søvn. Det er klart at sosiale medier utfordrer våre unge med problemstillinger som psykisk helse, avhengighet og selvbilde. Likevel, å forby sosiale medier er ikke svaret.

Vi lever i en tid der ungdommen er mer eksponert for en uregulert teknologisk industri enn noen gang før. Skal vi virkelig la neste generasjon gå inn i samme fellene uten veiledning? Å innføre en aldersgrense er som å skape en usynlig mur som hindrer dem i å navigere i en digital verden som de vil møte tidligere eller senere.

Skjervø trekker frem gode reguleringer som en hjørnestein i det norske samfunnet, noe jeg er enig i. Likevel, når han sammenligner sosiale medier med regler for heiser i høyblokker og setebelter i biler, blir det merkelig. Skal vi forby trapper i stedet for å regulere bruken av heiser?

Løsningen ligger ikke i å ignorere sosiale medier, men i å skape sunne rammer for bruken av dem. God regulering handler om å styrke individets evne til å håndtere det moderne samfunnet og gi dem friheter framfor å tape dem til teknologigiganter.

Det er samfunnets, foreldrenes og skolens oppgave å veilede ungdommene i bruken av sosiale medier. Dette innebærer å regulere plattformene, ikke brukerne. Vi må sette klare retningslinjer for hvordan data samles inn, hvilke algoritmer vi aksepterer, og hvilket innhold som skal være tillatt.

Tidligere har EU klart å tvinge selskaper som Apple til å tilpasse seg strengere regler, som å bruke de samme ladeenhetene. Dette er et eksempel på hvorfor regulering er nødvendig og hva vi virkelig trenger mer av. Norge bør ta et lederskap både nasjonalt og internasjonalt for å utvikle et regulert digitale rom, fremfor å innføre forbud som rammer våre unge.

Vi må også styrke individets rettigheter og bidra til økt kunnskap blant barn om hvordan man håndterer sosiale medier trygt. Å gi gode råd og opplæring fra tidlig av er avgjørende for å bekjempe problemer som avhengighet og mobbing online.

Det jeg frykter mest er at en forbudspolitikk vil skape et urettferdig samfunn hvor selskapene har mer makt enn barna. Politikerne må fokusere på å ruste ungdommene til å bruke teknologi smart og ansvarlig. Vi må jobbe for en politikk som ikke handler om å forby, men om å gi muligheter til å lære og vokse.

Som den store barnepedagogen Maria Montessori sa: «Hjelp meg å klare det selv.» Vi må hjelpe våre unge til å håndtere digitale utfordringer, ikke skjerme dem fra dem.