I høst ble universitets- og høgskoleloven endret, noe som medfører at utdanningsinstitusjoner nå må levere begrunnelser for eksamenskarakterer mye raskere. Tidligere måtte lærere gi tilbakemelding innen to uker, nå er fristen altså redusert til samme kort tidsramme.

Dette skaper en presset situasjon for lærerne, som ofte har mange oppgaver å håndtere. Universitetet i Agder (UiA) har derfor lansert et pilotprosjekt for å undersøke hvordan store språkmodeller og kunstig intelligens kan avlaste lærernes arbeidsmengde.

— Prosjektet vårt innebærer at vi trener opp språkteknologiske modeller med sensorveiledning, eksamensoppgaver og studentbesvarelser. Resultatet er at vi kan generere et utkast til begrunnelse som læreren kan finjustere før det sendes til studenten, forteller viserektor Hilde Inntjore.

Faglærerne har rapportert om tidsbesparelser, og prosjektet har hittil blitt vurdert som en suksess. Noen har til og med uttrykt at de bruker kortere tid når de benytter seg av AI-tilbudet.

— Vi ønsker å hjelpe lærerne til å bruke mer tid på det som virkelig betyr noe, som å veilede studentene og utvikle undervisningsopplegg, sier Inntjore.

Men det er ikke uten kontroverser. Studentleder Magnus Moen påpeker at mens lærerne kan benytte seg av AI-genererte tekster, er det strenge retningslinjer mot at studenter gjør det samme i sine oppgaver. Dette reiser spørsmål om likestilling i akademisk vurdering.

— Studentparlamentet mener det er viktig å opprettholde det menneskelige perspektivet i vurderingsprosessen. Kunstig intelligens kan gi generiske svar, men mangler den personlige tilnærmingen som studentene trenger, sier Moen.

Sigmund Trageton, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, uttrykker skepsis: — Jeg er ikke overbevist om at dette er hvordan utdanningen bør retning. I kreative fag er det vanskelig å bruke AI for begrunnelser, mens det kanskje fungerer bedre i tekniske fag.

Trageton fremhever at mens AI kan generere standardiserte responser, savnes den unike stemmen fra læreren, noe mange studenter setter pris på. Å stole for mye på teknologi kan føre til at viktige perspektiver går tapt.

På UiA er det ikke noen umiddelbar beslutning om permanent implementering av AI i vurderingsprosessen. — Vi vil evaluere dette nøye og ser på muligheten for å utvide pilotprosjektet før vi tar noen endelige avgjørelser, meddeler Inntjore. Universitetsledelsen har også latet til å prioritere personvern og GDPR i alle AI-tiltak.

Men ifølge Inntjore er det avgjørende å sikre at faglærerne er involvert i prosessen. Alle data behandles kun av de som har ansvar for sensur, og det legges stor vekt på å hindre misbruk av informasjon.

Med 14 prosjekter på gang ved UiA, ser det ut til at universitetet tar store skritt fremover. De har til og med besluttet at kunstig intelligens skal innføres i alle studieprogrammer i fremtiden! Det gjenstår å se hvordan disse endringene vil påvirke både lærere og studenter, men interessen er absolutt der, og dette kan være begynnelsen på en ny æra innen utdanning.