Utnytt potensialet: La Uber revolusjonere bygdene!

Hvorfor må bygdene i Norge leve uten moderne transportløsninger? Ungdommene som kjører rundt i distriktene hver kveld, kunne lett blitt Uber-sjåfører og bidra til samfunnet!

I mange bygder er det en vanlig aktivitet blant ungdommen å kjøre rundt på motorveien. Dette er ikke bare en kjedelig tidsfordriv, men en livsnødvendighet når det ofte er begrenset kollektivtilbud. Spørsmålet er: Kan disse ungdommene bli en del av en større løsning?

I dag sliter mange distriktskommuner med å opprettholde et fungerende taxitilbud. Når tilbudet finnes, er det ofte svært kostbart. Det er ingen tvil om at mobiliteten har vært begrenset og at det har vært lite fremgang under de senaste regjeringene, med stadig strengere regler som gjør det enda vanskeligere å få tilstrekkelig transport.

Ungdommene kjører bil for å hjelpe vennene sine; de er det eneste transportalternativet for mange. Det er kjent at det foregår mye «svart» kjøring der ungdom tar betalt for skyss, men dette er verken trygt eller lovlig. Hvor mange voksne som benytter seg av denne uformelle tjenesten vet vi ikke, men det er lite som tyder på at det er uvanlig.

Foreldrene kan stå overfor lignende utfordringer når de ønsker å gå ut på restaurant eller til kulturarrangementer. Ofte må de organisere skyss fra venner eller familie, noe som ikke alltid er realistisk. Dette fører til at mange velger å bli hjemme i stedet for å ta del i kulturlivet.

Den lokale utelivsbransjen lider under dette. Uten effektive transportløsninger, vil folk bli sittende hjemme og de er færre som besøker lokale kafeer og restauranter. Det offentlige kan vanskelig betale for et tilstrekkelig kollektivtilbud, spesielt i distriktene.

Her kommer ideen om Uber inn. Tenk hvis ungdommene i distriktene, som nå kjører rundt uformelt, kunne blitt Uber-sjåfører, og i tillegg få opplæring om sikkerhet og rapporteringsverktøy under reisen? Dette kunne redusert risikoen for tradisjonelt utsatte grupper, som unge jenter, samt redusert den svarte økonomien ved å oppmuntre til lovlig arbeid og skattlegging av inntektene.

Ikke bare ville dette bety en bedre hverdag for ungdom og samfunnsinnbyggere; det ville også økt mobiliteten i bygdene dramatisk, med positive effekter på miljøet ved å samle flest mulig transporter i ett og samme kjøretøy.

Men til tross for de åpenbare fordelene, virker det som om regjeringen ikke ønsker å ta dette enkle skrittet mot et mer tilgjengelig samfunn. Selvfølgelig er det lovgjennomganger og spørsmål rundt skatt og arbeidsforhold som må ryddes opp i, men dette må tas på et nasjonalt nivå.

Vi trenger ikke å fjerne alle lokale taxiselskaper; det er plass til begge deler. Men ved å åpne for plattformselskaper som Uber, kan vi tilby tjenester som i dag ikke dekkes, og taxiselskaper kan fokusere mer på offentlige kontrakter.

Skal man fortsatt prioritere tradisjonell taxi i urbane områder med et klart marked, er det på tide at bygdene i det minste kan dra nytte av investeringene i moderne transportverktøy som Uber. Å gjøre bygdene mer tilgjengelige og leve vennlig er ikke bare bra for lokalsamfunnene, men også for helsen til våre unge og framtiden for distriktene.