Venstre har lansert ambisiøse tiltak for å nå Norges klimamål innen 2030. Med en plan som inkluderer full moms på kjøtt, doblelser av CO2-avgiften og dyrere bilhold, mener partiet at det fortsatt er håp for klimapolitikken i landet.

I sitt alternative statsbudsjett foreslår Venstre en økning i klimaavgiftene, samtidig som de vil fjerne strømsubsidiene. Dette vil gi Norge en bedre sjanse til å oppfylle klimamålene, til tross for regjeringens tidligere innsatser som mange mener har vært utilstrekkelige. Tidligere klimaminister Sveinung Rotevatn understreker behovet for mer optimisme og handling i klimapolitikken.

Som en del av strategien ønsker Venstre å stenge strømsubsidiene og i stedet bruke midlene til å senke inntektsskatten med 5,6 milliarder kroner. Partiet vil også øke bevilgningene til Enova, fra 8 til 10 milliarder kroner, samt øke investeringen i jernbane og kollektivtransport fra 3,4 milliarder kroner til over 5 milliarder kroner.

Rotevatn mener at ved å innføre full moms på kjøtt, samtidig som momsen på frukt og grønnsaker fjernes, vil folk flest komme bedre ut av det, med mindre de spiser store mengder kjøtt. På den måten tror han at dette vil bidra til en mer bærekraftig matforbruk.

Spørsmålet om hvordan disse tiltakene vil bli mottatt er relevant. I flere europeiske land har lignende tiltak møtt motstand. Rotevatn argumenterer imidlertid for at det er mulig å implementere nødvendige endringer på en 'elegant og smertefri' måte, uten å påtvinge folk forbud.

Venstre håper at med økt fokus på klimaløsninger og forutsigbarhet i avgiftssystemet, vil næringslivet se verdien av CO2-avgiftens opptrapping. 'Forutsigbarhet er helt avgjørende for aktørene i markedet', sier Rotevatn.

Uten tvil er det en hektisk politisk debatt rundt klimaavgifter og tiltak for bærekraft. Men med Venstre i førersetet, vil vi kanskje se en ny retning mot en mer proaktiv klimapolitikk i Norge? Dette budsjettet setter ambisiøse mål, og spørsmålet er: Vil det norske folk støtte dem i denne reisen?