– Dette er definitivt én av de mest sterke og gripende opplevelsene i livet mitt, forteller Zuzana Poláková.

Hun er en av flere forskere fra Karlsuniversitetet i Tsjekkia som nettopp har fått en grundig omvisning og presentasjon av norsk terrorforskning på Utøya i Hole kommune.

Besøket har gjort dypt inntrykk på dem.

– Vi er svært takknemlige for invitasjonen fra våre norske kolleger, som ønsker å samarbeide om et prosjekt knyttet til hvordan man best kan støtte overlevende og etterlatte, sier Poláková.

Norge i spissen for internasjonal terrorforskning

Delegasjonen fra Tsjekkia ble invitert av Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress (NKVTS).

Senteret har jobbet i over 10 år med overlevende og pårørende etter terrorangrepene som rammet Norge 22. juli 2011. Dette er den lengste sammenhengende studien av effektene av en terroraksjon i verden.

I tillegg til 22. juli har NKVTS også undersøkt:

- Leirskredet i Gjerdrum 2020

- Alexander Kielland-ulykken i 1980

- Pride-skytingen i Oslo i 2022

- Tsunamikatastrofen i Indiahavet i 2004

– Arbeidet vårt, spesielt fokuset på Utøya, har gitt oss unik kompetanse innen oppfølging av ofre etter katastrofer og terrorhendelser, sier Thorbjørn Laundal, kommunikasjonssjef ved NKVTS.

Kunnskapen fra dette arbeidet har blitt anerkjent internasjonalt.

– De siste årene har vi også vært involvert i etterarbeidet som følge av terrorangrep i land som Frankrike, Belgia, Nederland og Storbritannia, forteller Laundal, og legger til:

– Forskerne våre har blant annet reist flere ganger til Serbia for oppfølging etter de tragiske skytingene der i mai 2023. Vi har også mottatt delegasjoner fra flere land, inkludert Australia og Canada, som ønsker å lære av våre erfaringer.

Forberedt for etterdønningene av terror

Den forferdelige terrorhandlingen i Tsjekkia, der en historiestudent tok liv av 14 personer, har ført til et behov for å forstå hvordan man skal takle etterdønningene av slike angrep. Nesten ett år etter denne tragedien, er tsjekkerne nå på Utøya for å lære.

Norske forskere har opparbeidet omfattende kunnskap om de psykiske og samfunnsmessige konsekvensene terrorangrepene har hatt for de etterlatte. Grete Dyb, prosjektleder ved NKVTS, forklarer:

– Alt skjer i en ekstremt kaotisk setting, og det er mange avgjørelser som må fattes kort tid etter terroren, i tillegg til langsiktig oppfølging – ofte i mange år etter hendelsen.

Det er avgjørende at både de som opplever disse tragediene, og institusjonene som er involvert, kommer seg tilbake til en tilnærmet normal tilstand.

Minnes og deler kunnskap

22. juli 2011: En enslig terrorist sprengte en 950 kilo tung bombe i regjeringskvartalet i Oslo, deretter begikk han massakre på ungdommer på politisk sommerleir på Utøya. Anders Behring Breivik drepte til sammen 77 mennesker.

Under besøket fikk de tsjekkiske forskerne en guidet tur på Utøya, der 69 mennesker mistet livet. Etter turen samlet de seg i biblioteket for å utveksle erfaringer og forskningsfunn om etterbehandling av terror og katastrofer.

De grusomme handlingene i Norge er fortsatt i minnet hos mange over hele verden, inkludert Tsjekkia.

– Jeg vil påstå at de fleste tsjekkere husker dette, da det var et av de største terrorangrepene i Europa etter andre verdenskrig. Så ja, vi husker det definitivt, avslutter Poláková.

Hun deler også sine erfaringer fra besøk på steder knyttet til tidligere terrorhandlinger, som Dødsmarkene i Kambodsja og Stasi-fengselet i Tyskland. – Resiliensen min er høy, men opplevelsen på Utøya har virkelig gjort inntrykk, sier hun.

Prosjektleder Grete Dyb legger til at det er viktig å fortsette å dele kunnskap og erfaringer på tvers av landegrenser for å kunne håndtere konsekvensene av terrorangrep bedre i fremtiden.