Stormløpet mot sykelønnordningen har ført til en tilstand av nasjonal hypokondri. Mange har begynt å tro at sykefraværet i Norge er mye høyere enn det faktisk er.

Debatten har pågått i flere måneder, og mange politikere samt mediene har bidratt til å spre en opplevelse av at sykefraværet er på et historisk høyt nivå. Både Frp, Venstre og NHO har vært på offensiven og argumentert for store kutt i sykelønn, noe som skaper frykt og usikkerhet blant befolkningen.

Til tross for påstander fra høyresiden viser statistikken at sykefraværet i Norge har vært bemerkelsesverdig stabilt over tid. Ifølge Statistisk sentralbyrå var sykefraværet i 2024 på 6,9 prosent, som er omtrent det samme som da det ble registrert i 2004 (6,65 prosent). Dette er et klart tegn på at hypotesene om et dramatisk økende sykefravær ikke stemmer.

I en ny undersøkelse fra Sentio spurte man et representativt utvalg av norske borgere om de trodde sykefraværet hadde økt de siste 20 årene, og hele 88 prosent svarte ja. Over halvparten av dem mener at det har økt "mye". Dette skylles i stor grad den politiske debatten og mediedekningen, som maler et bilde av en situasjon som ikke stemmer overens med virkeligheten.

Professores uttaler at det ikke har vært en betydelig endring i sykefraværet. Erik Werner, professor i allmennmedisin, påpeker at fremstillingen av sykefraværet i mediene er provoserende, og understreker viktigheten av å se på dataene i et historisk lys.

Mye av kritikken fra høyresiden handler også om hvordan vi sammenligner sykefravær mellom ulike land. For eksempel, i Sverige, som ofte nevnes som et forbilde, har man helt andre regler for sykepenger og karensdagordninger enn i Norge, noe som gjør sammenligninger misvisende.

Som en del av debatten må vi også se på hvordan ulike land håndterer langtidssykdom. Mange arbeidsledige i andre land blir ofte registrert som sykemeldte på grunn av dårligere stillingsvern, noe som kan gi et feilaktig inntrykk av at andre land har høyere sykefravær.

Økonomisk sett er det også viktig å merke seg at selv om utgiftene til sykefravær kan synes høye, utgjør de bare litt over tre prosent av statsbudsjettet i 2025. Dette viser at sykelønnordningen ikke truer velferdsstaten slik noen vil ha det til. I tillegg har vi sett en økning i både lønn og sysselsetting, noe som bidrar til at skatteinntektene over tid vil overstige disse utgiftene.

Det er på høy tid å avkrefte mytene rundt sykefravær i Norge. Den politiske debatten burde mer fokusere på tverrfaglige løsninger og mer realistisk informasjon, fremfor å piske opp frykt og usikkerhet. Hypokondri skapt av politikk vil ikke hjelpe noen - hverken pasientene, de syke, eller arbeidsmarkedet.