Før det amerikanske valget som fant sted nylig, ble det delt flere videoer på sosiale medier som ga innblikk i hvorfor mange menn trekker mot høyresiden i politikken. Spesielt to klipp vekket oppmerksomhet, og de kunne ha vært gjenstand for en dypere og mer nyansert diskusjon.

Den første videoen kom fra det britiske talkshowet til Graham Norton, der stjernene Saoirse Ronan, Eddie Redmayne og Paul Mescal deltok. Når Mescal og Redmayne snakket om kamptrening for en filmrolle, grep Ronan inn og bemerket: "Slik må jenter tenke på hele tiden." Publikums reaksjon var en kraftig applaus, noe som indikerte at mange kvinner kunne relatere til hennes poeng.

Det andre klippet var en amerikansk reklame for å oppmuntre kvinner til å stemme på Kamala Harris. To kvinner kom til stemmelokalet med sine menn og blikket mellom dem skapte en ubalanse, der mannen i klippet gikk ut fra at konen hans stemte i tråd med hans meninger. Dette ga et klart tilbakeholdt politisk budskap, men karikaturen av mannen kan ha vært misvisende, og ikke representativ for mange ekte forhold som involverer dype og komplekse meningsforskjeller.

Reaksjonene på begge klipp var bemerkelsesverdige. Media rapporterte om Ronan som en kvinne som "brakte mennene til taushet", og dette støttet et bredere narrativ som går på at menn ofte blir sett ned på eller ikke blir tatt på alvor.

Det som ble presentert som en triumf for kvinner i disse klippene, gir også grunn til refleksjon over hvordan menn blir karakterisert og oppfattet i samfunnet. Er det egentlig så enkelt at menn skal kritiseres og beskyldes for sine handlinger, bare fordi de befinner seg i maktposisjoner? Dette kan føre til en forenklet framstilling av kjønnskamp og menns problemer, som er mangfoldige og ofte oversett.

Og la oss ikke glemme den politiske virkeligheten i USA, hvor Donald Trump fikk støtte fra en stor andel menn, særlig blant de hvite. En av faktorene som kan ha bidratt til dette, er hvordan Trump og hans allierte snakker direkte til menn på podcaster, som for eksempel Joe Rogans, hvor hele 81% av lytterne er menn. Dette kan være med på å skape en følelse av fellesskap og identitet blant menn som opplever at de blir kritisert av det såkalte liberale samfunn.

Situasjonen her i Norge viser en lignende trend, hvor en undersøkelse viste at 47% av menn mellom 18 og 29 år ville stemt på Trump. Dette viser hvordan politiske figurer kan mobilisere mannlige velgere ved å spille på deres frustrasjoner over det de oppfatter som kritikk fra det liberale etablissements holdninger.

Det er nødvendig med en mer nyansert dialog om menns rolle i dagens samfunn. En mer åpenhet for å diskutere de ulike problemene menn opplever, uten å alltid tillegge dem en negativ konnotasjon, kan være veien fremover. Samtidig må vi være åpne for at både menn og kvinner opplever forskjeller i makt og privilegier på ulike arenaer.

For å oppsummere: I stedet for å kritisere menn kollektivt og skape polarisering, bør diskusjonen om kjønnsproblematikk ta høyde for både deres utfordringer og kvinners stemmer. Ingen ønsker å leve i et samfunn hvor det er en uforholdsmessig kritikk av det ene kjønnet over det andre. Hva kan vi som samfunn lære av dette, og kan vi finne en bedre måte å samarbeide på?