I 2023 etterlyste NHO-sjef Ole Erik Almlid et kraftløft for å sikre lavere strømpriser, klimatiltak og ny industri. – Det har skjedd altfor lite, sier han.

En oppsummering av situasjonen

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener at det har vært liten fremgang siden han fremmet behovet for et kraftløft for to år siden. Uten ytterligere utbygging av strømproduksjon kan Norge stå overfor høyere priser, som vil true både klimamålsettingene og industriinvesteringene, advarer Almlid.

Energiminister Terje Aasland på sin side peker på at de nåværende utfordringene stammer fra forrige Solberg-regjering, men han slår fast at regjeringen har styrket prosessen rundt behandling av nye prosjekter, inkludert havvind.

Ifølge en rapport fra Thema Consulting, bestilt av NHO, kan Norges kraftbehov øke med mer enn 40 prosent innen 2030, hvis de ambisiøse klima- og industriplanene gjennomføres. Almlid understreker at vi i realiteten kun har ett år på oss til å sette prosjekter i gang hvis vi skal rekke tidsfristen.

«Det har gått to år nå, og situasjonen er fortsatt kritisk», sier han. «Det ser ut som om det vil skje lite fremover også.»

Færre nye tillatelser og bekymringer for fremtiden

Både LO og regjeringen har vist støtte for et kraftløft, og det er blitt gjennomført kartlegginger av kraftbehovet. Likevel er behandlingen av vindkraftprosjekter fortsatt på vent etter at den forrige regjeringen stoppet utviklingen tilbake i 2019. NHO-sjefen peker på at utviklere har reservert kapasitet for ny produksjon på 6,5 terawattimer (TWh), mens det er reservert plass for et forbruk på hele 47 TWh.

«Regnestykket går ikke opp. Jeg er skuffet over at det ikke har skjedd mer. Vi planlegger og bygger mindre kraft enn på mange tiår, noe som kan koste oss dyrt», sier Almlid.

Mo Industripark i Mo i Rana er en av de som har store energibehov for fremtidige prosjekter, inkludert CO2-fangstanlegg og hydrogenovner. «Vi vil trenge omtrent dobbel overføringskapasitet til industriparken», uttaler Bjørn Einar Ugedal, administrerende direktør i parken. Han frykter at mangel på kraft og nettverkskapasitet kan forsinke tiltakene, eller føre til at investeringene flyttes til andre land.

Global oppvarming og klimaforpliktelser

Almlid minner om at Norge fortsatt har klimatiltak som må oppfylles. Til tross for at mye snakkes om grønne satsinger, er det en realitet at flere store industri- og klimaprosjekter har blitt satt på vent. Jobber som kunne vært utført i Norge, kan nå havne i andre land dersom vi ikke handler raskt, frykter han.

Ifølge Energikommisjonen var Norges totale energibruk i 2021 på 326 TWh, hvorav om lag 165 TWh kom fra fossile kilder. Med lovfestede mål om å kutte 90-95 prosent av utslippene om bare 25 år, haster det med å bygge ut mer fornybar energi.

Energiministerens svar

Energiminister Terje Aasland sier at han støtter Almlids budskap om behovet for mer kraft. Han understreker imidlertid at det er opp til kraftselskapene å drive prosjektene fremover. Aasland har styrket behandlingstempoet i NVE og gjenopptatt konsesjonsbehandling for vindkraft, og minner om at regjeringen allerede har tildelt områder til havvindprosjekter som kan dekke strømforbruket til 450.000 husholdninger.

Det er tydelig at det er et press for å sikre billig strøm i Norge, og at både næringsliv og myndigheter står overfor store utfordringer fremover. Vil Norge sette fart på utviklingen av en bærekraftig energiforsyning, eller vil vi se flere internasjonale aktører ta initiativene andre steder? Tiden vil vise.