Dersom Fremskrittspartiet (Frp) får makten etter høstens stortingsvalg, er planen klar: nedleggelse av fylkeskommunene. Utsagnet kom fra 2. nestleder Terje Søviknes under et intervju med NRK mandag.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er kostnadene knyttet til administrasjonen av fylkeskommunene anslått til nesten fire milliarder kroner for 2023. Når man tar med Oslo, som forøvrig ikke er en egen fylkeskommune, men forvalter tilsvarende oppgaver, går totalen opp til over 4,1 milliarder kroner. Søviknes nevner administrasjonsutgifter som en viktig faktor i ønsket om å kutte fylkeskommunen.

"For virkelig å slanke den offentlige sektoren er dette det mest effektive tiltaket vi kan gjøre," påpeker Søviknes. Samtidig er han usikker på nøyaktig hvor mye penger de kan spare årlig dersom Frp får gjennomført nedleggelsen innen 2025. Han anslår likevel at besparelsene kan ligge et sted mellom fem og ti milliarder kroner.

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) er sterkt uenig i disse beregningene og beskriver dem som "tull med tall". Ifølge Sande er det viktig å huske at fylkeskommunene tar seg av oppgaver som kommunene ikke er store nok til å håndtere alene. Skoleforvaltning, kollektivtransport og helseoppgaver er bare noen av de mange oppgavene fylkeskommunen ivaretar.

Søviknes har ambisjoner om å overføre fylkeskommunens oppgaver til kommunene, men dette reiser spørsmål om kommunene faktisk vil klare å håndtere dem. Flere kommuner opplever allerede strammere budsjetter, og det er usikkert om overføring av ansvar vil føre til bedre tjenester.

"Kan du garantere at de ekstra oppgavene ikke vil gjøre det vanskeligere for kommunene?" spør en journalist. Søviknes svarer at de må sørge for at midlene som i dag går til fylkeskommunenes tjenester, vil bli fullfinansiert under en eventuell reform.

Han fremhever at i mange andre land finnes det kun to nivåer i den offentlige forvaltningen, men at det ikke nødvendigvis betyr at Norge bør følge deres eksempel. "Vi er et lite land med en stor geografi, og vår nåværende organisering av offentlig sektor er overdimensjonert," sier han.

Statsråd Sande på sin side mener at Frp's forslag kan føre til mer byråkrati og sentralisering, der beslutningene tas lenger vekk fra der innbyggerne bor. Dette kan gi en dypere avstand mellom folk og politikere, noe Sande advarer mot.

Forskere har også kommentert denne debatten. Thomas Myksvoll, en forsker ved Norce, mener nedleggelsen av fylkeskommunene ikke nødvendigvis vil føre til store besparelser, men i stedet vil flytte kostnadene til andre nivåer av forvaltningen. Han påpeker at de oppgavene som i dag er delt mellom fylkeskommunene og kommunene, fortsatt må løses, og at eventuelle besparelser ved å kutte fylkespolitikerne kan bli undergravd av at administrative kostnader fortsatt vil bestå.

En sterk debatt om fremtiden til fylkeskommunene er langt fra over, og det gjenstår å se hvilke tiltak som faktisk vil bli iverksatt etter valget. Vil vi virkelig se en ny offentlig struktur i Norge, eller vil vi fortsette med det vi har, til tross for økonomiske utfordringer?