Kampen om vindkraftverket på Snøheia er i full gang, og frykten for fremtiden vokser blant dem som ser hvordan dette naturødeleggende prosjektet kan påvirke lokalsamfunnet. Bak dette brutale angrepet på natur, livskvalitet og helse står selvfølgelig penger. Det handler om at en liten gruppe skal tjene store pengesummer, mens vanlige folk blir sittende igjen med konsekvensene. Superprofitt til private eiere og fet bonus til prosjektutviklere og kraftsjefene står på spill.

NVE og den planlagte reguleringen

To utbyggere har sendt inn planinitiativ for fjellene i Høyanger og Sunnfjord til kommunene. Dette initiativet er en forespørsel til kommunen for å få tillatelse til å sette i gang konsekvensutredning (KU). Men et ja fra kommunen er ikke bare en tillatelse til å utrede – det er også et grønt lys for å starte planprosessen for å regulere området til industriformål! NVE ønsker at denne prosessen skal gå parallelt med utredningen.

Hvis utbyggerne får ja til å starte KU og omregulering, vil prosessen vanligvis lede mot en konsekvensutredning med konsesjonssøknad og forslag til omregulering av arealet. Selv om kommunen skulle si nei til søknaden, vil det ligge et klart vindkraftprosjekt klart i skuffen, som kan legges frem på nytt for kommunestyret med kort varsel. Utbyggerne får derfor en uheldig fordel i kampen for fremtidige vindkraftprosjekter.

Verdivalg og demokrati

Vindkraft er et valg av verdier. Ved å si ja til å regulere området, har kommunen reelt sett sagt at vindkraft er akseptabelt – nå gjenstår det bare å avtale prisen. Utbyggerne har systematisk bagatellisert den betydning denne beslutningen har. I mange kommuner som allerede har sagt ja til KU, er det indikasjoner på at viktigheten av avgjørelsen ikke alltid har blitt forstått. Flere steder har utbyggerne samarbeidet tett med politikere for å få avgjørelsen raskt igjennom. Demokratiske prosesser tar tid, og dette kan føre til et demokratisk underskudd.

Utbyggernes ensidige fakta

Utbyggernes mantra i denne fasen av prosessen er «Vi må få fram fakta». Argumentasjonen er så lik over hele landet at man skulle tro den var produsert i en fabrikk. Det er klart at dette er utbyggernes egne fakta fra deres studier som de vil fremheve. Som systemet fungerer, er det utbyggerne som ansetter konsulenter for å lage vurderingene som går inn i KU. De har også kontroll over godkjenningen av disse utredningene før de går til kommunen.

Får ikke utbygger det svaret de ønsker, kan de legge utredningen bort og finne en annen konsulent for å få et mer passende resultat. Vi har mange konsekvensutredninger som ikke stemmer overens med virkeligheten. Med over 65 vindkraftverk som allerede er bygget i Norge, trenger vi ikke en KU for å forstå konsekvensene av disse prosjektene. En tur til ett av de store vindkraftverkene i fjellområdene vil fortelle oss alt om ødeleggelsene som er skjedd.

Det er viktig å merke seg at eventuelle fordeler ved vindkraftverkene ofte blir bredt omtalt av utbyggerne, uten at det er behov for KU for å gjenta disse påstandene. Utrederne er selvsagt styrt av utbyggerne, noe som kan føre til en forvrengning av fakta og et forspilt kunnskapsgrunnlag, der vi ikke kan vite hva som er korrekt eller ikke. Som økonomene påpeker, blir konsekvensen at fortjenesten blir privatisert mens ulempene blir sosialisert!