Forrige uke ble G20-toppmøtet avholdt i Brasil, hvor Kinas president Xi Jinping tok steget til å styrke relasjonene med sine søramerikanske kolleger. Professor Rasmus Gjedssø Bertelsen ved UiTs institutt for samfunnsvitenskap påpeker at det er helt naturlig for Latin-Amerika å søke alternative økonomiske og teknologiske partnere, spesielt i lyset av USAs tidligere dominans.

– Kina blir en stadig viktigere aktør for disse landene, og med den nåværende geopolitiske situasjonen må Vesten være varsomme. Mange virker mentalt fastlåste i en verden som ikke nødvendigvis omfavner deres interesser, sier Bertelsen.

I løpet av de siste to tiårene har handelen mellom Kina og Latin-Amerika eksplodert fra 13 milliarder dollar i år 2000 til 310 milliarder dollar i 2020, ifølge professor Benedicte Bull fra UiOs senter for utvikling og miljø. Hun leder et forskningsprosjekt som analyserer Kinas rolle i regionen med fokus på samarbeid, demokrati og miljøutfordringer.

Fra Monroe-doktrine til Kinas Vekst

Historisk sett har den amerikanske Monroe-doktrinen vært en ledestjerne for USAs innflytelse i Latin-Amerika siden 1823, og mange latinamerikanske nasjoner har lenge vært under direkte påvirkning av USA. Bertelsen forklarer:

– I over 200 år har Latin-Amerika levd under en amerikansk dominans som har medført imperialistiske tiltak og støtte til mange militærdiktaturer. Kini, på den annen side, har ikke utgjort en trussel for regionen og tiltrekker seg nå land som søker nye allianser.

Flere latinamerikanske nasjoner ser nå på Kina som sin viktigste handelspartner. For eksempel utgjør Kina 40 prosent av Chiles samlede handel, mens USA kun står for 15 prosent, noe som viser den betydelige endringen i maktbalanse.

Trumps Innflytelse

Donald Trump, som nå er valgt til president igjen, kan også få konsekvenser for forholdet mellom USA og Latin-Amerika. Bull påpeker at hans politikk rettet mot høyere tollsatser og en fiendtlig retorikk mot latinamerikanske land kan bidra til å styrke Kinas posisjon.

– Trumps politikk kan ubevisst komme til å hjelpe Kina. Hans fokus på innenrikspolitikk og innvandringsreformer krever samarbeid med latinamerikanske land, selv om han på den andre siden prøver å slippe dem unna, sier Bull.

Spørsmålet om innvandring fortsetter å være et hett tema, der Trump vil finne det nødvendigvis å samarbeide med nabostatene for å kunne håndtere deportasjoner. Dette kan føre til at Latin-Amerika nå har en sterkere posisjon ettersom de har alternative internasjonale relasjoner.

En Ny Geopolitisk Virkelighet

Bertelsen beskriver en betydelig endring i hvordan Monroe-doktrinen oppfattes i dag. Mens dette tidligere var en ensidig amerikansk dominans, er vi nå i en situasjon der Latin-Amerika påvirker USA i større grad.

Med økningen av spansktalende befolkning og et mer mangfoldig samfunn, har USA blitt et mer flerspråklig og -kulturelt samfunn. Den hvite, protestantiske majoriteten er ikke lenger den eneste dominerende gruppen i landet.

I lys av dette er det tydelig at relasjonene mellom Kina og Latin-Amerika ikke bare er en trend, men en ny virkelighet som kan endre maktbalansen globalt. Den kommende tiden vil vise hvordan både USA og Kina manøvrerer seg i denne stadig mer komplekse geopolitiske labyrinten.