Norge står overfor en utfordrende situasjon når det gjelder havvind, med noen av de dårligste forholdene for havvind i Europa. Med dype hav, store bølger og vindressurser som er like eller dårligere enn våre naboland, vil norsk havvind alltid bli den dyreste i Nord-Europa, uavhengig av teknologisk utvikling.

For eksempel fikk Vårgrønn 2,70 kroner per kilowattime (kWh) i støtte da de nylig vant et anbud i Skottland for flytende havvind. Dette tallet illustrerer hva som kreves av subsidier for å bygge ut havvind i Norge. Til sammenligning forventes det ikke at strømmarkedet i Norge vil overstige 60 øre per kWh i fremtiden. Selv om man er optimistisk med en verdifaktor på 70 prosent for norsk havvind, må kostnadene reduseres med omtrent 80 prosent fra dagens nivå for å bli lønnsom uten statlige subsidier.

Kostnadene for havvindprosjekter kan grovt deles opp i tre hovedkomponenter:

1. Vindturbiner

Offshore vindturbiner er en moden teknologi med kostnader som har stabilisert seg. Det er ikke ventet ytterligere fall i prisene her.

2. Fundament

Enten de lages av stål eller betong, er fundamentene enkle strukturer som ofte kan produseres betydelig billigere i lavkostland. Olje- og gassindustrien har allerede effektive metoder for sveising og støping, noe som gjør at store deler av kostnadene kommer fra materialene.

3. Øvrig infrastruktur

Dette inkluderer sjøkabel, transformatorer og elektrisk utstyr. Norge har allerede en ledende posisjon globalt på sjøkabelteknologi gjennom selskaper som Nexans i Halden, som håndterer stor etterspørsel uten utfordringer.

Flytende havvind krever enorme mengder materialer – estimater viser at det kan kreve opptil 15.000 tonn per terrawattime (TWh) produsert energi gjennom levetiden, sammenlignet med bare 260 tonn per TWh for kjernekraft. Dette gjør flytende havvind til en materialintensiv teknologi, noe som kan skape press på råvarepriser og øke kostnadene.

En stor bærekraftutfordring for flytende havvind er den begrensede levetiden på kun 25 år. For at Norge skal nå målet om 30 gigawatt (GW) havvind innen 2050, må det installeres 1,2 GW årlig – det vil si 80 turbiner hvert år over 25 år. Deretter må 80 turbiner byttes ut hvert år, som innebærer håndtering av rundt to millioner tonn masse inn og ut av fjorden årlig.

Som et eksempel tok Tampen Hywind-prosjektet to somre for å installere 11 turbiner. Selv om større turbiner og teknologiske forbedringer er på vei, vil dette fremdeles være en monumental logistisk og operasjonell utfordring.

Norske politikere har høye forventninger til kostnadsreduksjoner for havvind, men slike reduksjoner kommer trolig ikke i takt med den storsatsingen som er planlagt. Det massive materialbehovet setter en grense for byggeprosessens hastighet, spesielt hvis etterspørselen etter disse materialene øker.

Det er også lite sannsynlig at Norge vil kunne etablere en betydelig eksportindustri for havvindkomponenter. Vi har allerede fulle ordrebøker for det vi produserer, og resten av komponentene vil bygges billigere i utlandet.

Flytende havvind har blitt solgt inn som en mirakelteknologi, men i realiteten er det usannsynlig at den vil bli lønnsom uten betydelige subsidier – subsidier som kunne vært brukt på viktigere områder som barnehager, skoler og helsetjenester.

Havvind vil utvilsomt spille en viktig rolle i Europa, spesielt i land med naturlige fortrinn for teknologien, men Norge er ikke et av disse landene. Som en lokalpolitiker vàrt jeg stolt av å ha bidratt til utviklingen av havvind. Teknologien har medført betydelige reduksjoner i CO₂-utslipp og gitt verdifulle erfaringer som kan brukes til å utvikle andre former for ren energi i Norge.

Som ingeniør og politiker i Arbeiderpartiet mener jeg tiden er inne for å erkjenne at realiseringen av et havvindeventyr vil vise seg å være svært vanskelig. Det er derfor både rasjonelt og nødvendig å vurdere alternative energikilder.

Kjernekraft kan være en av de mest lovende alternativene; med sin lange levetid på over 80 år og lavere driftskostnader, kan kjernekraft gi samfunn en stabil og pålitelig energikilde som ligner den vi har hatt tilført av vannkraft i generasjoner.

Norge har bygget sin velstand på produksjon av unike ressurser som vannkraft og olje. Å investere tungt i havvind vil kunne være en feil strategi, siden det involverer produksjon av lavverdi strøm som kan lages mye billigere av andre nasjoner.