51 millioner kroner: Er det virkelig nødvendig?

51 millioner kroner er ingen småpenger, spesielt ikke når det gjelder et prosjekt som omfatter en ny flyplass. Dette beløpet kan virke lite for Staten, men for de lokale innbyggerne i Mo i Rana som har kjempet for å realisere flyplassen i flere år, er dette betydelige ressurser.

Avinor har uttrykt tvil om hvor mye den planlagte gang- og sykkelveien vil bli brukt, og anslår at trafikken vil bli minimal. De nevner i sin søknad til Statens vegvesen at den lange avstanden mellom den nye flyplassen og boligområdene i Gruben samt sentrum av Mo i Rana, vil begrense bruken av veien.

Ifølge Avinor, er det ikke forventet at mange passegrer eller ansatte vil benytte seg av gang- og sykkelveien, noe som har ført til at de ber om mindre belysning langs strekningen.

Det faktum at en gang- og sykkelvei langs E12 ble lagt inn i reguleringsplanen kan kanskje virke overraskende, siden ruten er godt kjent og har vært den samme i flere tiår. Statens vegvesen har forklart at hensikten med veien er å fremme miljøvennlige transportalternativer til og fra flyplassen, men det reises spørsmål om hvor realistisk dette er.

Kostnadene for denne gang- og sykkelveien har ikke blitt offentliggjort i detalj, noe som bekymrer lokale aktører. Avinor har hatt lite informasjon tilgjengelig, og det virker som om det ikke er prioritert å informere om lutfaktoren av et prosjekt de selv anser som lite nyttig.

Lokalbefolkningen har bidratt med over 700 millioner kroner til flyplassprosjektet, hvor Rana kommune er størst bidragsyter. Dette inkluderer penger fra idrettslag, lokale næringsliv og enkeltinnbyggere som har tømt sparegrisen for å støtte prosjektet. Det er en klar prioritering fra lokalsamfunnet, og det vekker spørsmål når Staten og Avinor bruker så store beløp på en vei som sannsynligvis blir lite brukt.

Ifølge kravene fra Staten måtte Rana kommune også skaffe ytterligere 66 millioner kroner for rullebaneutvidelse, noe som understreker at lokale ressurser allerede er strukket til det ytterste. Det ville kanskje vært mer hensiktsmessig å bruke midlene fra gang- og sykkelveien til å forlenge rullebanen, noe som ville hatt større betydning for flyplassens drift.

Kritikken mot prosjektet har kommet fra flere hold, og det er åpenbart at mange er frustrert over beslutningene som blir tatt av sentrale myndigheter. Gir det egentlig mening å bruke så mye penger på en vei når man kunne styrket flyplassens infrastruktur?

Selv om det er hyggelig at det finnes muligheter for rekreasjon, som å gå på rulleski eller lufting av hund på den nye stien, står spørsmålet om 51 millioner kroner virkelig er en rimelig investering. På lang sikt kan kostnadene for denne gang- og sykkelveien godt vise seg å overgå fordelene, mye til frustrasjon for innbyggerne i Mo i Rana som har investert tid og penger i flyplassens fremgang.