AUF krever tidobling av Ukraina-støtten: Bekymret for Trump og verdensfreden

Støre-regjeringen har satt av 135 milliarder kroner til Ukraina frem til 2030, noe flere kritikere mener er altfor lite og for sent. AUF går nå ut med en klar oppfordring: – Ukrainakrigen er avgjørende for Europas fremtid. Vi investerer rekordmye i vårt eget forsvar, men den viktigste sikkerhetssatsningen Norge kan gjøre, er å investere tungt i ukrainsk seier mot Russland. Vi mener Norge bør forplikte seg til å bruke et helt statsbudsjett for å støtte Ukraina de ti første årene etter Russlands fullskala-invasjon, altså 1550 milliarder kroner innen 2032, sier Gaute Skjervø til Nettavisen.

Minimere risiko for verdenskrig

Skjervø, som står som kandidat til AUFs nye leder under kommende landsmøte, sier dette forslaget har støtte fra hele AUFs sentralstyre og bør implementeres av Arbeiderpartiet. Dette vil bety en drøy tidobling av Nansen-programmet. – Norges beste sikkerhetsgaranti for å unngå krig med Russland, og for å forhindre en verdenskrig, er at Ukraina vinner mot Russland. Seier handler ikke nødvendigvis om å vinne hvert eneste slag, men om å opprettholde et politisk system som tåler krigens kostnader. Det krever at vi er villige til å investere, sier Skjervø. Med oljefondet som nå har passert 19.000 milliarder kroner og steget med mer enn 6.500 milliarder etter krigens utbrudd, fremhever han at Norge nå har en unik mulighet til å bidra sterkt. – Norge risikerer å bli oppfattet som krigsprofitør, noe jeg er bekymret for. Nansen-programmet var banebrytende, men nå er vi på vei nedover i støtte.

Støre tar opp lukkede møter

Ifølge Nettavisen uttrykte statsminister Jonas Gahr Støre bekymring under et lukket møte med Stortingets parlamentariske ledere. Støre skal ha ment at hvis Norge ga for mye støtte til Ukraina, kunne andre land redusere sin støtte. Skjervø påpeker at han ikke vet hva som ble diskutert på møtet, men understreker: – Jeg tror ikke økt norsk støtte vil føre til mindre støtte fra andre land. Det er en feilaktig oppfatning. Vi har mulighet til å lede an i denne saken med vårt voksende oljefond, og sende et signal om at Norge er klart til å bidra. Det er viktig at Moldova, Polen, Spania, Italia, Canada og alle demokratiske nasjoner også deltar i fellesskapet, men Norge må være et foregangsland.

Trumps politiske innflytelse

Tall fra Kiel-instituttet viser at USA, Tyskland og Storbritannia leder i støtte til Ukraina, men Skjervø påpeker at dersom Norge skulle gi 155 milliarder kroner årlig fra 2022, ville vi gå forbi Tyskland i rangering av støtteland. – Vinner Trump valget kan det endre alt. Det er en reell risiko for at USA vil redusere støtten til Ukraina. We må forberede oss på at signalene fra USA snart kan være at pengene ikke lenger er der, og jeg frykter at Trumps ideologi nærmer seg Putins', sier Skjervø. Han bemerker at Ukraina trenger forutsigbarhet for å gjenoppbygge landet og at Norge må ta ansvar for å opprettholde sin støtte.

Fare for internasjonal konflikt

Skjervø advarer om konsekvensene av et ukrainsk nederlag: – Hvis Ukraina taper, vil det bli sett på som fritt fram for Russland, noe som potensielt kan føre til en global konflikt. Vi må for vår egen sikkerhet være villige til å investere store ressurser slik at Ukraina kan vinne. Hvis de taper, står Europa i fare for å betale en høy pris i livene til unge menn, noe vi selvsagt ønsker å unngå. – Min frykt ligger ikke i hva som skjer hvis Russland taper, men jeg frykter for de konsekvensene det vil ha for Ukraina og Europa. Putin har kontroll over narrativet i Russland, men det gjelder å opprettholde Ukrainas fremtid.

Angående finansieringen av de foreslåtte 1550 milliardene

Skjervø: – Regjeringen bruker 2,5 prosent av handlingsregelen i årets budsjett. Det er en mulighet for å bruke ytterligere 100 milliarder kroner til Ukraina, uten at vi bryter budsjettreglene, og samtidig opprettholder en økonomisk stabilitet i Norge.