I Berlin samlet flere tusen mennesker seg for å demonstrere mot krig og militær støtte til Ukraina og Israel. Ifølge initiativtakerne var det rundt 42.000 deltakere, mens politiet oppgav at antallet var i den nedre delen av femsifrede tall. For å sikre en fredelig demonstrasjon ble det utplassert omkring 1000 polititjenestemenn.

Hovedparolene under demonstrasjonen var "Nei til krig og våpenopprustning! Ja til fred og internasjonal solidaritet!". Deltakerne luftet sin misnøye mot den militære bistanden til både Ukraina og Israel, og ropte etter forhandlinger mellom Russland og Ukraina samt en umiddelbar stans i konfliktene i Gaza.

Protestantene gikk gjennom Berlins gater med plakater og bannere, hvor slagord som "Diplomater i stedet for granater" og "Ingen våpenleveranser til Ukraina" prydet utstyrt av demonstrantene. En del av deltakerne viftet med fredsduen-flagg, som symboliserte deres ønske om fred.

Mange av deltakerne bar også palestinske flagg, og noen få hadde russiske flagg. Plakater som anklaget Israel for "folkemord" mot palestinerne ble også sett blant demonstrantene. Enkelte plakater inneholdt sjokkerende utsagn som "DDR var den bedre tyske staten" og "Denazifiser hele Ukraina".

Sahra Wagenknecht, en prominent skikkelse fra partiet Die Linke, forsvarte sin posisjon om nødvendigheten av forhandlinger med Russlands president Vladimir Putin. Hun uttrykte sin frustrasjon over de som hevder at moralske grunner hindrer forhandlinger med Putin. "Enhver politiker som starter en krig er i mine øyne en kriminell", uttalte Wagenknecht, og understreket viktigheten av dialog for å oppnå fred i de konfliktfylte områdene.

Demonstrasjonen er et tydelig ekko av den voksende anti-krigsbevegelsen i Europa, der mange ser på militarisering som en trussel mot stabilitet og fred. Bevegelsen har fått støtte fra diverse samfunnsgrupper, som krever en slutt på å sende våpen og i stedet prioritere diplomatiske løsninger.

Den økende offentligheten mot krig og støtte til militær intervensjon peker på en redefinering av europeisk sikkerhetspolitikk, der flere og flere nå ønsker en avansert debatt om hva som virkelig skaper fred i regionen.