Innledning

I lys av økende priser og rentehevinger har arbeidstakerne i år inngått forhandlinger med rekordhøye lønnskrav. Styreledere og styremedlemmer i børsnoterte selskaper har ikke vært unntatt fra denne bølgen, og har oppnådd betydelige honorarøkninger.

Sammenligning med andre nordiske land

Det er økende fokus på styrehonorarer i norske selskaper, spesielt i børsnoterte selskaper. Sammenlignet med styrehonorarer i Sverige og Danmark ligger de norske honorarene betraktelig lavere. I Sverige har mange selskaper styreledere som tjener mellom tre og fire millioner kroner, med flertallet godt over millionen.

Gjennomsnittlige honorarer

For flertallet av norske styreledere er det et stykke opp til disse tallene, men etter årets generalforsamlinger er det klart at det har vært en solid gjennomsnittlig heving på 12 prosent. Gjennomsnittlig honorar ligger nå på 745.000 kroner, som er en økning på 25 prosent de siste to årene.

Selskaper med høyest honorarer

Hele 13 selskaper på Oslo Børs betaler nå over en million kroner til sine styreledere. Orkla har nettopp gjort sin debut på denne listen, ettersom styreleder Stein Erik Hagen for første gang har passert millionen i honorar.

Topplønnere

DNOs styreleder Bijan Rahmani fortsetter imidlertid å dominere som en av de best betalte styrelederne, med en samlet godtgjørelse på hele 1,4 millioner dollar, tilsvarende 14 millioner kroner. Dette er omtrent det dobbelte av nivået for to år siden.

Trender i styrehonorarer

Bluenord og Petronor E&P følger også etter, og viser at betalingsnivåene er på vei oppover. Det er verdt å merke seg at honorarene i disse rapportene er fra den styreperioden som ble avsluttet i mai-juni før sommeren.

Fastsettelse av honorarer

De fleste selskapene fastsetter honorarene for den foregående styreperioden, og styremedlemmene får vite det nøyaktige beløpet først etter perioden er over. Det er likevel et mindretall av selskaper som velger å tildele honorarer for den kommende perioden, og dette mindretallet ser ut til å krympe.

Honorarer i ulike sektorer

Både Mowi og DNB har nå et honorar til styreleder på over en million. Samtidig ligger Equinor og Telenor under denne grensen. På tross av enkelte hevinger ser vi at de tungvekterne sjelden godkjenner økninger som er mye høyere enn hva de ansatte får.

Debatter om ansvar og eierskap

Det pågår debatter om styreledere og styremedlemmer bør tvinges til å eie aksjer i selskapet de styrer, for å kunne ta mer ansvar i utviklingen. Aksjeprogrammer har blitt utbredt, men vanlig ansatte kan ikke pålegges å kjøpe aksjer.

Alternative kompensasjonsformer

I flere mindre selskaper får styremedlemmer en del av honoraret sitt i form av aksjoner eller opsjoner. DNOs Bijan Rahmani mottar for eksempel syntetiske aksjer i tillegg til fast honorar, som gir ham anledning til å dra nytte av aksjekursens utvikling uten faktisk eierskap.

Sektorielle forskjeller

Styresammensetningen i helsesektoren ser ut til å stagnere, mens energi-sektoren skiller seg ut med de høyeste styrehonorarene. Hvis vi unngår å inkludere DNOs ekstreme tall, så havner snittet for energisektoren på 950.000 kroner, en økning fra 820.000 kroner tidligere.

Industriens honorarer

Industri er den største gruppen med 37 selskaper på Oslo Børs, hvor honoraret for styreledere endte på 615.000 kroner, opp fra 570.000 kroner året før.

Konklusjon

Samlet sett vitner dette om en endring i landskapet for styrehonorarer i Norge, som reflekterer en økende verdsettelse av ledernes roller i selskapene, men også en stadig mer presserende debatt om inntektsforskjeller og ansvar i næringslivet.