Frode Stenrud, en 100 % blind mann, beskriver hvordan følelsen av å være diskriminert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har tynget ham. "Jeg kjenner at jeg begynner å gå tom for krefter," forteller 39-åringen.

Denne høsten startet han på grunnskolelærerutdanningen ved USN, campus Hallingdal, med en drøm om å bli spesialpedagog. Stenrud ønsker å hjelpe barn med funksjonsnedsettelser som han selv har. Men nå er hans fremtidige studieplass truet.

Stenrud, som mistet synet i voksen alder, bruker en stokk for å navigere og har alltid en ørepropp i øret som leser tekst for ham på telefon og datamaskin. Under undervisningen får han hjelp av en lese- og skrivesekretær for å følge med. Imidlertid har han fått avslag på å ha assistanse i praksisperioden, noe som kan føre til at han mister studieplassen.

"Nødvendig å ha synssansen," skriver universitetet i sitt avslag, og begrunner at observasjon og veiledning krever syn. Dette har skapt stor frustrasjon for Stenrud, som bemerker at det blir vanskelig for ham å vise sine evner og ferdigheter uten tilrettelegging.

Universitetets behandling har vært preget av manglende kommunikasjon, ifølge Stenrud. Han opplever at USN ikke har vært åpne for å finne løsninger som kunne tilpasset hans behov. "Det er vondt. Veldig vondt," sier Stenrud.

Carl-Magnus Nystad, visedekan for grunnskolelærerutdanningen ved USN, beklager Stenruds opplevelse, men avviser påstanden om diskriminering. "Vi ønsker å være inkluderende, men det er utfordrende å spesifisere hvilke sanser som er nødvendige for læreryrket," uttaler han.

Marius Gulbranson, advokatfullmektig og Stenruds representant, påpeker at retten til utdannelse er grunnlovsfestet, og at det stilles strenge krav til begrunnelsen for avslag. Han påpeker også at de har avtalt med universitetet om en ny vurdering av situasjonen.

For å komplisere situasjonen ytterligere, har Stenrud også fått avslag fra NAV på å få godkjent lese- og skrivesekretær anbefalt i forhold til studiene. NAV begrunner avslaget med at hans utdanning som lærer ikke er hensiktsmessig basert på sannsynligheten for om han kan få jobb som lærer. Stenrud har tidligere vært i relevant arbeid, men ble ikke forlenget i sin stilling og har opplevd vanskeligheter med å finne arbeid etter hvert.

Til tross for tilbakeslagene, gir ikke Stenrud opp sin drøm om å bli lærer. "Ja, det vil jeg," svarer han bestemt når han blir spurt om han fortsatt ønsker å bli lærer. Stenruds historie reiser viktige spørsmål om inkludering av funksjonshemmede i utdanningssystemet og utfordringene det gir. Med flere søkere som ønsker å inkludere mennesker med ulik bakgrunn i utdanning, er det viktig at universiteter tilpasser sine retningslinjer for å sikre at ingen blir urettferdig ekskludert fra utdanningsmuligheter.

Frode Stenrud sin kamp er symptomatisk for mange andre som møter lignende utfordringer, og hans vedvarende kamp for rettferdighet og inkludering understreker behovet for bedre tilrettelegging og forståelse i utdanningsmiljøer.