Den svenske nettbutikken Boozt har fått oppmerksomhet etter at de har fryst over 57.000 kundekontoer på grunn av det de omtaler som «returmisbruk». Dette skjer samtidig som flere andre kleskjeder tar skritt for å begrense bruken av gratis retur. I en tid der netthandel blomstrer, øker også utfordringene knyttet til høy returandel.

Boozt rapporterer at hver tredje vare de sender ut, blir returnert. For å håndtere dette problemet innførte de i 2019 et regelverk som tillater dem å suspenderer kontoer for kunder som «gjentatte ganger utnytter servicen med gratis frakt og retur». Ifølge kommunikasjonsdirektør Ask Kirkeskov Riis, utgjorde de 18.000 kontoene som har blitt fryst i 2023 kun 0,7 prosent av total kundebasen, men de stod for hele 20 prosent av alle returer.

Samtidig har herrebutikken Care of Carl innført lignende tiltak. De har også delt ut returer gratis, men vurderer spesielle gebyrer eller andre begrensninger for kunder med det de kaller «usunn kjøpsatferd». Dette kan inkludere høyere gebyrer for returer og begrensede betalingsalternativer.

Mange i bransjen påpeker at det å innføre returgebyr kan være en effektiv måte å redusere antallet «garderingskjøp» på. Dette refererer til når kunder bestiller flere størrelser av et produkt, med intensjon om å returnere det som ikke passer. Viseadministrerende direktør hos Get Inspired, Toril Wikmark, nevner at slike gebyrer kan bidra til å få ned returandelen.

I tillegg har H&M begynt å pålegge gebyrer for nettreturer i flere markeder som et tiltak for å redusere antall returer. Både H&M og Ellos Group mener at kundene må ta ansvar for sin returadferd og konsekvensene av det.

På den annen side har selskaper som Voice fortsatt å tilby gratis retur, og deres leder Johnny Ottesen understreker at dette er nødvendig for å opprettholde konkurranseevnen. Han påpeker også at muligheten for kunder å bytte varer i fysiske butikker bidrar til lavere returprosent.

Den pågående diskusjonen om returpolicyer viser hvordan klesbransjen tilpasser seg en ny virkelighet, der både økonomiske og miljømessige hensyn er i fokus. Dette er en viktig debatt i lys av den økende bevisstheten om bærekraft og forbrukernes atferd.