Broren til al-Ali skulle opprinnelig være borte i bare to uker.

Da han var 18 år, vervet han seg til den libanesiske hæren for å kjempe i Libanon, etter ti år med borgerkrig i landet.

Syria hadde et betydelig militært nærvær i Libanon i et forsøk på å stanse volden. Uansett hva som skjedde, skulle Ali uansett reise til byen Saida, som ligger i Sør-Libanon, fra hjembyen deres, Akkar, i nord.

Da det etter to måneder fortsatt ikke var noen nyheter, begynte familien å lete etter ham.

Mor gikk til Saida, mens al-Ali kontaktet alle fengsler i landet. De sporene de fant ledet ingen vei.

De fryktet at syriske soldater kunne ha arrestert Ali, så de kontaktet syrisk etterretning i håp om å finne ut mer. Det var mistanker om at han kunne ha blitt stoppet på et kontrollpunkt i Nord-Libanon, noe som kunne tyde på at han var ført ut av landet.

Syria grep inn i borgerkrigen i Libanon i juni 1976 og sendte inn 25.000 soldater, og militær tilstedeværelse varte fram til 2005.

Beretningen om broren kom i 2007 eller 2008, da en imam besøkte familien og fortalte at han selv hadde vært i syrisk fengsel. Han hadde sett al-Ali's bror i det samme fengselet, i celle nummer 3 i Mezzeh, og nevnte til og med navnet på en av fengselsvaktene.

Familien kontaktet Mezzeh-fengselet, men fikk beskjed om at han hadde blitt løslatt for flere måneder siden. Myndighetene benektet at han fremdeles var i landet, og sporet ble kaldt.

Da den syriske revolusjonen inntraff i 2011, fikk al-Ali vite at regimet hadde løslatt mange fanger for å gi plass til opprørere.

Familien mistet håpet og begynte å tro at det var bestemt at broren ikke skulle bli frigitt.

Nå, nærmere 40 år senere, har regimet i Syria falt, og opprørsgrupper som Hayat Tahrir al-Sham (HTS) har tatt makten fra president Bashar al-Assad.

Etter at Hama, Syriens fjerde største by, ble erobret av opprørerne, fikk al-Ali tilsendt en video av en nylig løslatt fange. Mannen, som så utmattet ut med skitne klær og hvitt skjegg, hadde et drag over seg som fikk al-Ali til å si:

– Jeg forsto umiddelbart at det var broren min.

Familien har nå rettet blikket mot å finne ham igjen. De har vært i kontakt med journalisten som intervjuet den løslatte fangen, som bekreftet at mannens identitet som libaneser hadde vært fengslet i 40 år. Al-Ali frykter imidlertid at broren kan ha fått hukommelsestap etter så mange år i fangenskap og nå er 57 år gammel.

Mor sonet sin kamp for å finne broren, og hun døde i 2019 uten å ha fått møte ham igjen, men hun hadde alltid en følelse av at han var i live.

Hundrevis av familier i Libanon har opplevd lignende skjebner som al-Ali. Ifølge Wadih al-Asmar, leder for det libanesiske senteret for menneskerettigheter, er over 600 libanesere fortsatt registrert savnet etter krigen, og myndighetene i Libanon har ennå ikke gjort nok for å avdekke deres skjebner.

Al-Asmar kommenterer også at Libanon har søkt å bli en del av et FN-organ som skal undersøke savnede personer i Syria, til tross for tidligere motstand mot dette initiativet.

I disse usikre tidene, hvor mange har blitt løslatt, finnes det imidlertid fortsatt bekymringer om hvorvidt de vil kunne gjenforenes med sine nærmeste med en løsning i sikte. Situasjonen i Syria er fremdeles uoversiktlig og farlig.