Da Mount St. Helens i Washington utløste et voldsomt utbrudd i 1980, ble det omkringliggende landskapet radikalt forandret, da lava, aske og vrakrester gjorde det gjennomsnittlige området til en brennhet, gold ørken. Forskere var klar over at det ville ta en betydelig tid for økosystemet å komme seg, men en innovativ idé oppsto: Hva om jordrotter kunne bidra til å forandre denne ødeleggende situasjonen?

Planteveksten i området slet med å gjøre et comeback etter utbruddet, ettersom jorden var bombardert med fragmenter av pimpstein og lava. Men forskerne trodde at de underliggende jordlagene, rik på mikroorganismer og liv, fortsatt hadde potensial til å gjenopprette området.

En av forskerne fra teamet sa: "Jordmikroorganismer er essensielle for å regulere næringssyklusen og samarbeide med andre organismer, noe som støtter gjenopprettingsprosesser, selv under svært krevende forhold."

For å fremskynde regenereringen, bestemte forskerlaget seg for å teste jordrotter. Etter to år med forberedelser, ble lokale jordrotter fraktet til det ødelagte området for en eksperimentell dagstur.

I løpet av denne dagen graverte jordrottene i gjenværende pimpstein, og resultatene var intet mindre enn fantastiske. Seks år senere ble det registrert over 40 000 planter som trivdes der jordrottene hadde utført sitt arbeid, mens det omkringliggende landskapet forble livløst og ødelagt.

Forskere som studerte området over 40 år senere, kunne ikke tro sine egne øyne. "områdene der jordrottene hadde bodd viste seg å være langt mer mangfoldige når det gjaldt både bakterie- og soppsamfunn sammenlignet med de omkringliggende delene av skogen," forklarte en av forskerne.

Men selv om jordrottene fikk påskjønnelse for sin rolle, så var den virkelige helten soppen, som hadde en kritisk overvåkning på gjenopprettingen. Furuskogene i nærheten, som først ble sett på som trengende lang tid for å komme seg, viste seg å være i stand til å reetablere seg takket være mykorrhizasoppene som eksisterte i jorden.

"Disse soppene tilknyttet trærne leverte nødvendige næringsstoffer og hjalp dem med å vokse raskt igjen," sa Emma Aronson, en ledende mikrobiolog fra UCR og medforfatter av studien. "I noen områder kom trærne tilbake nesten umiddelbart, og illustrerte hvordan livet alltid finner en vei."

Det ble gjort sammenligninger med nærliggende områder som var flatehugget, og forskerne observerte dramatiske forskjeller i vegetasjonen. "I det avskogede området vokser det fortsatt lite, som var sjokkerende å se i kontrast til den frodige urskogen," la Aronson til.

Resultatene fra denne studien, nå publisert i tidsskriftet Frontiers in Microbiomes, gir nyttig innsikt i hvordan naturlige prosesser kan brukes til å fremme miljøgjenoppretting. Kanskje jordrotter, de ofte oversette heltene i naturen, i virkeligheten har mye mer kraft enn vi noen gang kunne forestille oss. Kan dette være nøkkelen til å redde fremtidens økosystemer fra lignende ødeleggelser?