THON HOTEL OPERA (Nettavisen): Anne Applebaum (60) var nylig i Norge for å snakke om sin sjette bok «Autocracy Inc.» eller «Diktatorklubben» som den heter på norsk. Undertittelen er «Autokratene som ønsker å styre verden».

Applebaum er en anerkjent amerikansk historiker og forfatter, som har kjent til ingeniørens og journalistens verden. Hun har vunnet den prestisjetunge Pulitzerprisen, vært redaktør i The Economist, sittet i styret til The Washington Post, og er spaltist i tidsskriftet The Atlantic.

Hennes nye bok handler om samtiden autokratier, som ikke nødvendigvis deler verdier eller ideologier, men som er knyttet sammen gjennom sofistikerte og finansielle nettverk. De har et felles mål om å undergrave den demokratiske verden.

Applebaum peker på Russland, Kina og Iran som dagens største autokratier, med Nord-Korea på fjerde plass. Hun definerer disse autokratienes ledere som folk som ønsker å styre uten kontrollmekanismer, uten uavhengige domstoler og uten legitim opposisjon. Prioritering av informasjonskontroll og dominans over militær og politi er også essensielle trekk.

Hun identifiserer et spekter av autokratier, fra de kommunistiske i Kina og nasjonalistiske i Russland, til teokratiske systemer i Iran og bolivarianske regjeringer i Venezuela. Surveyer viser at tendenser til mindre åpenlyse autokratier også kan sees i Tyrkia, Ungarn og India, som gjerne omtales som illiberale demokratier.

Applebaum understreker den deadly samarbeidsstrukturen mellom disse statene, spesielt når det gjelder det militære og økonomiske. Hun advarer om at Russland, med støtte fra Iran og Nord-Korea, er i stand til å føre krig på en skremmende måte og undergrave internasjonale normer. Dette samarbeidet er av stor betydning og danner en trussel mot vestlige verdier og nasjonal sikkerhet.

I sitt resonnering påpeker hun farene som følger med å undervurdere autokratienes evne til informasjonskontroll og -manipulering. Hun advarer om at informasjon er et verktøy for disse regimene, der både ekte og falske narrativer skaper forvirring i den offentlige debatten.

Applebaum bemerker at Russland i dag kan reise ustraffet til autokratier verden over, noe som gir dem større frihet til å utføre sine ugjerninger. Hun oppfordrer vestlige demokratier om å utvikle en mer robust strategi for å motstå autokratiene, samt for å styrke internasjonale allianser.

Hun antyder at Norges status som konstitusjonelt monarki kan betraktes som en fordel i kampen mot antidemokratiske tendenser, grunnet stabiliteten det gir. Applebaum mener at autokratier og deres allianser kan utgjøre en alvorlig trussel mot liberale demokratier, og oppfordrer til handling før det er for sent.

Applebaum påpeker også at Norge ville vært et utmerket medlem av EU, og understreker at europeiske institusjoner kan fungere som en motvekt til autokratiets fremmarsj. Dette vil kreve en felles innsats for å bevare demokratiets verdier i en stadig mer utfordrende verden.