NORD-CAROLINA, USA: De skyhøye insulinprisene har lenge vært en kilde til økonomisk stress for mange amerikanere. Denne historien handler om Jessica Lynn-Lato og hennes nevø, som tragisk mistet livet som følge av utilstrekkelig insulinbehandling.

Nevøen, som led av diabetes type 1, mistet jobben sin i 2011 og dermed også helseforsikringen. Når han dro til apoteket, sjokkerte prisene ham: han måtte betale flere hundre dollar for insulin. Uten å informere familien, begynte han å porsjonere insulinet han hadde igjen, noe som førte til fatale konsekvenser – han døde bare 21 år gammel.

Jessica selv har hatt diabetes type 1 siden 1998, da insulinet kostet bare 25 dollar per hetteglass. I dag varierer prisen, og hun betalte så mye som 300 dollar per glass for to glass i måneden. Hun poengterer at insulin er mye billigere i Europa, til tross for at det produseres i USA.

I USA lider over 38 millioner mennesker av diabetes, hvor omtrent 90-95 prosent har diabetes type 2. Som en sammenligning har rundt 250.000 nordmenn diabetes type 2, hvilket utgjør omtrent fem prosent av befolkningen.

Jessica har i flere år kjempet for lavere insulinpriser og har vært en aktiv talsperson i kampen for diabetikere. Hun har besøkt Capitol Hill for å anmode politikere om endringer i legemiddelindustrien, men har erfart mye motstand fra lobbyister og store legemiddelprodusenter.

I 2023 ble det imidlertid et gjennombrudd med innføringen av Inflation Reduction Act. Denne lovgivningen lot Medicare-brukere få insulin til maks 35 dollar i måneden, men dessverre gjelder dette kun for personer over 65 år. Mange forsikringsleverandører har imidlertid fulgt etter og justert sine priser.

Storeselskaper som Eli Lilly, Novo Nordisk, og Sanofi har også kuttet prisene, men Jessica påpeker at mange fortsatt må betale markedsprisen før forsikringen trer i kraft. Yale Medicine har estimert at produksjonskostnaden for et hetteglass insulin ligger mellom 2-4 dollar, noe som gjør de nåværende prisene urettferdige.

Selskapene har imidlertid nå en annen inntektskilde i form av GLP-1-analoger, som Semaglutid, som har blitt svært populære for vekttap i tillegg til diabetesbehandling. Effektiviteten og etterspørselen etter disse medisinene har bidratt til et boom på markedet.

Tidligere i år opplevde USA en alvorlig insulinmangel, og mange diabetikere har vært bekymret for hva dette kan bety for fremtiden. Lynn-Lato ønsker mer åpenhet fra selskaper om slike kriser, da mange mennesker har vært tvunget til å reise lange avstander for å få tak i nødvendige medisiner.

Selv om situasjonen har bedret seg, er det frykt for at fremtidige politiske endringer kan rulle tilbake de fremskritt som er gjort. Jessica uttrykker bekymring for at republikanske representanter potensielt kan forandre den nåværende lovgivningen, som har hjulpet mange med diabetes.

I en usikker politisk tid er det avgjørende at samfunnet, politikerne og legemiddelprodusentene gjør sitt for å beskytte de som er avhengige av insulin. Dette er ikke bare en økonomisk kamp, men en kamp for liv.