Verden

Dype arr hos israelske overlevende ett år etter terrorangrepet

2024-10-07

Forfatter: Olivia

Lilach Almog (37) går forbi en ødelagt politistasjon og skuddskadde bygninger i hjembyen Sderot i Sør-Israel flere ganger om dagen.

– Hvert gatehjørne har blitt et minnesmerke, sier hun til nyhetsbyrået AP.

– Selv om du vil glemme noe, så kan du ikke det. Du ser ut på veggene utenfor og det minner deg om alt det vonde.

Almog er én av rundt 120.000 israelere som ble fordrevet som følge av krigen mellom Israel og Hamas, men hun har vendt hjem til stadige påminnelser om angrepet 7. oktober.

Ett år etter krigsutbruddet reflekterer overlevende israelere over dagen som forandret alt. Da gjemte de seg i soverom, tilfluktsrom og under trær mens Hamas-krigere stormet grensen fra Gazastripen. Flere av deres kjære ble drept eller tatt til fange.

I kjølvannet har de sørget over venner og familiemedlemmer, slitt med angst, lidd av skyldfølelse for å ha overlevd og stilt spørsmål ved om de noen gang kan vende hjem til stedet for sine verste traumer.

Rundt 1200 israelere ble drept i Hamas-angrepet, som en rekke land, deriblant Norge, karakteriserer som et terrorangrep. I tillegg ble rundt 250 soldater og sivile tatt med tilbake til Gaza som gisler.

Almog opplevde en voldsom eksplosjon da politistasjonen på andre siden av gaten ble angrepet 7. oktober i fjor. Idet flyalarmen gjallet over byen, krøp hun inn i tilfluktsrommet i huset sitt. Hun så ut av vinduet i vantro mens flere titalls væpnede menn marsjerte nedover gaten hennes med rakettkastere slengt over skulderen.

Hamas-krigerne okkuperte politistasjonen, og i løpet av dagen raserte kampene området før den israelske hæren ødela bygningen med de militante innvendig. Over 30 sivile og politifolk mistet livet i området den dagen.

Sammen med barna og moren, flyktet Almog. I åtte måneder bodde de på et hotell i Tel Aviv, men da pengene fra regjeringen tok slutt i august, ble de tvunget til å flytte hjem igjen til Sderot og de vonde minnene.

Angsten har overveldet henne. Hun har sluttet i jobben som arkitekt og interiørdesigner og er nå i uførepermisjon. Hennes niår gamle sønn har begynt å tisse på seg om natten, og datteren (11) tør ikke gå noe sted uten henne.

– Så lenge krigen fortsetter, er det umulig å finne roen til å returnere til livene våre. Vi har fortsatt mennesker som er gisler i Gaza. Vi har fortsatt mareritt. Det tar ikke slutt, sier hun.

Ekteparet Shlomo (86) og Hanna'le Margalit (79) sliter fortsatt med å forstå hvordan de overlevde angrepet mot kibbutzen Nir Oz for ett år siden. Alle som bodde i de to nabohusene, ble drept eller bortført. Hamas-krigere gikk inn i ekteparets hus tre ganger, men de to gjemte seg på et to rom de har gjort om til et tilfluktsrom.

Av de nesten 400 innbyggerne i Nir Oz, ble 42 drept og 75 bortført den dagen, men ekteparet, som var med på å grunnlegge kibbutzen, ble spart. De bor nå i midlertidige boliger en time unna.

– Jeg klarer fortsatt ikke å tenke på hva som gikk tapt, det tror jeg ikke jeg klarer før om lang tid, sier Hanna'le.

Shlomo drar en gang i uken til gravlunden i Nir Oz, som nå har fått mange nye gravplasser. Hver gang han besøker gravlunden, velger han en person og drar til deres ødelagte hjem for å ta farvel.

– Det er for mange til at jeg klarer å ta farvel med alle på en gang. Det er for trist og vanskelig, sier han.

Siden Hamas-angrepene begynte, har konflikten mellom Israel og den islamistiske bevegelsen eskalert med voldsom kraft. Israels voldsomme bombing av Gazastripen har ført til død og ødeleggelse, og det er rapportert om nesten 42.000 drepte palestinere. Det faktiske tallet er antatt å være langt høyere, med mange fortsatt savnet under ruinene.

Fra Norge har tidligere statsminister Erna Solberg kommentert situasjonen og uttrykt at dyptliggende traumer ennå ikke er bearbeidet, både blant israelerne og palestinerne. Det er ettersom året nærmer seg slutten, bevisene på skadene som har blitt påført i denne konflikten, kommer tydeligere frem.

Som en påminnelse om denne konflikten og traumene som følger med, gjenstår spørsmålet: Hva skal til for at israelerne og palestinerne kan leve fredelig sammen igjen? Det er et spørsmål som for mange er ubesvart, og som bare tiden kan gi svaret på.