Spenningene i Midtøsten øker i forkant av ettårsmarkeringen for Hamas’ terrorangrep på Israel, som fant sted 7. oktober 2023. Rundt 100 personer er fortsatt holdt som gisler, og frykten for en fullskala krig mellom Israel og Iran vokser.

«Jeg må si at jeg er bekymret. Selv med vårt luftforsvar Iron Dome, er jeg fortsatt redd», uttalte Alex til NRK på fredag.

Forsker Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning peker på bekymringer om at Israel kan ønske en krig med Iran.

Etter det iranske missilangrepet mot Israel forrige tirsdag, kunngjorde det israelske militæret (IDF) at de er i full beredskap. Statsminister Netanyahu kalte angrepet «et stort feiltrinn», som vil få konsekvenser for Iran.

Søndag avlyste Iran alle flyavganger frem til mandag morgen, men flere timer senere meldte nyhetsbyrået Reuters at luftrommet var åpnet igjen.

Forskere har beskrevet det iranske angrepet som svakt, og mener at Israel trolig vil velge å svare med tilsvarende tiltak. Men Harpviken er mer skeptisk. Ifølge ham, kan mye tyde på at Israel faktisk vurderer en storstilt konfrontasjon med Iran.

«Den politiske ledelsen i Israel, samt en betydelig del av befolkningen, opplever dette som en 'være eller ikke være' situasjon for Israel», sier han.

Israel føler seg presset fra flere kanter, og Harpviken mener det er mulig at de ser sitt snitt til å angripe Iran nå. Han antyder at et israelsk målrettet angrep på Irans atominstallasjoner kan utløse en betydelig eskalering i regionen.

«Hvis vi er der, finner vi oss plutselig i en farlig atomvåpenkappløp i Midtøsten», påpeker han.

Samtidig vurderer forsvarsanalytiker Per Erik Solli ved NUPI at det er lite trolig at Israel vil angripe Irans atominstallasjoner, ettersom USA sannsynligvis vil motsette seg det. «Det er Israels største mareritt at Iran utvikler atomvåpen, men Biden-administrasjonen har satt ned foten», sier Solli. Han mener Israel heller vil fokusere på militære mål, spesielt med den pressede militære situasjonen de står overfor både i Gaza og Libanon.

«Jeg har vanskelig for å se at Israel faktisk har ambisjoner om å gå inn i en væpnet konflikt med Iran. Landet har ikke kapasitet, og Iran har ikke militær evne til å utløse en direkte krig», forklarer Solli.

Oberstløytnant Sigbjørn Halsne ved Krigsskolen bemerker at Israel hadde en avmålt respons etter et iransk rakettangrep i april, noe som indikerte at de den gang ikke ønsket en større konflikt. Men med et nytt rakettangrep fra Iran, er det sannsynlig at Israel kan reagere med større styrke denne gangen. Halsne understreker at amerikanske og israelske myndigheter nå diskuterer hvilke mål som kan bli relevante i et potensielt angrep.

«Israel er helt avhengig av troverdig avskrekking. Fiendene må vite at Israel har vilje og evne til å slå tilbake. Derfor ligger det i militær logikk at israelerne vil svare hardere nå enn de gjorde i april», sier Halsne. Han poengterer imidlertid at det er vanskelig å si hvordan og med hvilken intensitet en mulig respons vil være.

Halsne påpeker også at Israel er bekymret for Irans atomprogram, noe som kan endre sikkerhetssituasjonen i Midtøsten drastisk. «Det pågår nå en intern diskusjon i Israel om de skal angripe Irans anlegg før trusselen blir for stor, eller om det er best å vente», avslutter han.