EUs bekymringer rundt farlige stoffer i kosttilskudd har skapt intens debatt om helserisikoene knyttet til disse populære produktene. Martin Bergö, professor i molekylær medisin, er en av flere eksperter som advarer om de potensielt alvorlige effektene.

"Noe av det mest bekymringsfulle er risikoen for leverskader ved høye konsentrasjoner av disse stoffene. Vi ser også at de kan forstyrre hormonbalansen, påvirke blodets evne til å koagulere, og til og med redusere effektiviteten av viktig medisin som blodfortynnere og antidepressiva," sier Bergö i et intervju med Nyhetsmorgon.

Bland de stoffer som nå vurderes av EU finner vi kumarin fra plantebaserte produkter, curcumin fra gurkemeie, ekte johannesurt og ashwagandha. Risikoen øker når disse stoffene blir konsentrert i tablettform, understreker Bergö.

Populære, men risikable valg

En Sifo-undersøkelse viser at hele 60 prosent av svensker bruker kosttilskudd, til tross for at markedet er uregulert og mange av produktene kan inneholde skadelige ingredienser. Bergö poengterer at flertallet av befolkningen i utgangspunktet ikke har behov for kosttilskudd, og at mange faktisk kan få i seg tilstrekkelige næringsstoffer gjennom et variert kosthold.

Det er imidlertid visse grupper som kan ha nytte av kosttilskudd. Gravide kvinner anbefales folsyre for å forebygge nevralrørsdefekter hos fostre, veganere kan ha behov for B12-tilskudd for å dekke sine ernæringsbehov, og vitamin D er spesielt viktig i de mørke vintermånedene for å opprettholde god helse.

Med en økende bekymring for kvaliteten og sikkerheten til kosttilskudd, er det viktig at forbrukere er godt informert om hva de tar. Det anbefales å konsultere helsepersonell før man begynner på noe nytt kosttilskudd.