I en svært alvorlig og opprørende sak uttrykker Fossumkollektivet dyp bekymring og sorg etter dødsfallet til Madelen (14), som tok sitt eget liv i februar. Madelen oppholdt seg på barneverninstitusjonen Fossumkollektivet da hun angivelig ble utsatt for overgrep av en ansatt, en miljørearbeider i 50-årene.

Mannen er nå tiltalt for flere alvorlige handlinger, inkludert forsøk på voldtekt og seksuelt krenkende atferd mot Madelen og fire andre tenåringsjenter. Saken skal opp for retten i mars 2025, og det er mange som følger med på utfallet.

Fossumkollektivet har i en offisiell uttalelse beskrevet tapet av Madelen som «det verste som kan skje». De har uttrykt sine tanker til familiemedlemmene og pårørende, og understreker betydningen av å skape trygge rammer for de unge på institusjonen.

I lys av disse hendelsene har VG stilt flere spørsmål til ledelsen ved Fossumkollektivet, men svarene begrenser seg i stor grad på grunn av taushetsplikten. De hevder at det ikke var noen tidligere varsler eller signaler som skulle tilsi at slike overgrep kunne finne sted. De forklarer at de umiddelbart avskjediget miljøarbeideren så snart de fikk kjennskap til anklagene, og har samarbeidet med både politi og tilsynsmyndigheter.

Det som gjør denne saken så tragisk, er at overgrepene angivelig skjedde under omstendigheter som skulle vært trygge. En av de mest sjokkerende hendelsene involverte at miljøarbeideren skal ha forsøkt å voldta en 15 år gammel jente under en biltur til Sverige, noe som reiser spørsmål om tilsynet og sikkerhetsrutinene på institusjonen. Det er også rapportert at Madelen har vært alene med mannen på institusjonen, noe som urovekkende stiller spørsmål ved hvordan slike situasjoner kunne oppstå.

Tiltalen mot mannen er alvorlig; han skal ha hatt seksuell omgang med Madelen, og også sendt henne seksualiserende meldinger samt lagret bilder av henne delvis naken. En annen jente, som han prøvde å overgripe, klarte å motstå, men ble truet med vold mot andre beboere dersom hun varslet om hendelsen.

Fossumkollektivet jobber hardt for å implementere tiltak som kan redusere risikoen for overgrep. De være tydelige på at de ansatte får opplæring i traumesensitivt arbeid og evidensbaserte metoder. Barnevernet er et komplekst felt, og med så mange traumer blant ungdommene, er dette en tilnærming som er helt nødvendig. De understreker at de ansatte deltar i jevnlige møter med spesialister for å styrke kompetansen ovenfor ungdommenes behov.

Situasjonen reiser også viktige spørsmål om hvordan ungdommene får hjelp etter overgrepene. Fossumkollektivet bekrefter at de har prioritert tett oppfølging av de berørte etter hendelsene og at de tilbyr behandlingsprogrammer som tar hensyn til de unges sårbarhet.

Dette er en tragisk realitet som dessverre skjer i barnevernet, og det er avgjørende at det settes inn tiltak for å sikre trygghet for ungdom som oppholder seg i slike institusjoner. Tidligere erfaringer viser at overgrep kan skje hvor som helst, men det er avgjørende at ledelsen tar ansvar, reduserer / avskaffer risiko og gjenoppretter tilliten til systemet. Spørsmålet som mange nå stiller seg er; hvordan kan vi sikre at dette ikke skjer igjen?