(Avisa Oslo): Som forelder til to barn som har erfart både private og kommunale barnehager i Oslo, har jeg fått et klart inntrykk: Forskjellene mellom disse barnehagene er minimalt når det kommer til det pedagogiske tilbudet og de ansattes kompetanse. Barna trives, og de ansatte gjør sitt beste for å skape et trygt og utviklende miljø for de små.

Likevel har jeg bemerkelsesverdig funnet en betydelig forskjell: Mattilbudet.

I den private barnehagen ble barna servert et varmt måltid hver dag sammen med frukt og melk. Her ble det lagt vekt på varierte måltider, og barna fikk en positiv opplevelse rundt matbordet.

Uforståelig forskjellsbehandling

Etter at barna begynte i en kommunal barnehage, har vi oppdaget at mattilbudet her er betydelig enklere, bestående av brødskiver, melk, og medbrakt frukt. Selv om barna trives like godt i den kommunale barnehagen, er det slående hvor forskjellige matopplevelsene er.

Alle barnehager gjør trolig sitt beste, men de står overfor mange utfordringer knyttet til budsjetter, allergier, religiøse hensyn, og krav om økologiske produkter fra kommunen. Men dette bringer opp et viktig spørsmål: Hvorfor kan private barnehager ta høyere priser for å tilby et bedre mattilbud? I vår tidligere barnehage betalte vi for eksempel 500 kroner opptil kommunale 300 kroner.

Forskjellen virker liten, men har ifølge mine erfaringer konsekvenser for hva slags mat barna får.

Det er uholdbart at barn forskjellsbehandles på denne måten.

Mattilbudets betydning

Det finnes en dypere bekymring her. Mattilbudet i barnehagen er ikke bare et praktisk tiltak; det er en vesentlig del av barnas hverdag som påvirker deres helse, trivsel og utvikling. Det er bekymringsfullt at slike store forskjeller ser ut til å være en direkte konsekvens av matbudsjettet.

Selv om det er forståelig at barnehager med stramme budsjetter sliter med å være kreative og skape gode matopplevelser, er det en realitet at barn i forskjellige barnehager tilbys så forskjellige alternativer. Dette kan forsterke økonomiske ulikheter i samfunnet.

Barn fra familier med god økonomi og innsikt i ernæring har ofte tilgang til sunnere måltider hjemme. Omvendt sliter familier med dårligere økonomi, som kanskje ikke alltid har tid, ressurser, eller kunnskap til å sikre næringsrike måltider. Barnehagen kan og bør være et sted hvor denne ulikheten reduseres.

Ved å tilby alle barn et sunt og næringsrikt måltid i løpet av dagen kan vi bidra til å gi dem like muligheter for god helse og trivsel. Dette handler ikke om å ansette egne kokker eller servere gourmetmåltider; det handler om enkle, sunne retter som fiskekaker og solrotsuppe laget fra gode råvarer. Ansvar for dette hviler både på politikerne og oss som samfunn.

La oss huske at hva vi gir barna i barnehagen kan sette standarden for deres matvaner i fremtiden, og dette er en investering vel verdt å ta i hele landet.