Norges Banks neste rentemøte er nært forestående, bare ti dager unna, og mange håper på et etterlengtet rentekutt den 27. mars. Forrige mandag kom sjokknyheter fra SSB som viste en prisvekst på 3,6 prosent i februar, samtidig som det ble klart at styringsrenten sannsynligvis vil forbli på 4,5 prosent. Uten et rentekutt, vil de beste boliglånsrentene fortsatt være over 5,5 prosent.

Det reises nå spørsmål om hva som ville skje med norske boliglånsrenter dersom Norge bestemte seg for å bli med i EU og bruke euro i stedet for kroner. Slutsatsen er klar: Dette ville føre til lavere boligrenter. Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika, påpeker at en slik avgjørelse kunne gi mer trygghet og langsiktig finansiering for boligkjøpere, med muligheter for 20-30 års lån kontra dagens maksimum på 10 år i Norge.

Ifølge en fersk meningsmåling utført av Opinion for ABC Nyheter og Altinget, er det nå 40 prosent av de spurte som sier de ville stemt ja til norsk EU-medlemskap – en oppsiktsvekkende økning.

Når det gjelder rentesatser, har Den europeiske sentralbanken (ECB) nylig kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent, noe som gir en forventet rentesats på 2,65 prosent i eurosonen ved slutten av dette kvartalet. Dersom Norge hadde koblet seg på euro, ville boliglånsrentene i Norge vært betydelig lavere, mener ekspertene.

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, hevder at hvis Norge hadde innført euro, ville boligrenten sannsynligvis blitt halvert. Den nåværende styringsrenten i eurosonen er 2,5 prosent, sammenlignet med Norges 4,5 prosent. Dette underskuddet på 2 prosentpoeng på et lån på 4 millioner kroner kan bety hele 80.000 kroner mindre å betale i året.

Historisk har Norge sagt nei til EU-medlemskap to ganger, men dagens økonomiske situasjon kan gi nye muligheter. Med den økende avhengigheten av EU økonomisk, gjennom handel, investeringer og arbeidskraft, kan de økonomiske fordelene med en lavere boligrente være med på å endre perspektivet til velgerne.

Dersom Norge vurderer medlemskap i EU, er det flere faktorer som spiller inn. Økt stabilitet ved å tilpasse seg euro kan redusere vår eksponering mot svingninger i den norske kronen, som ofte har vært volatilt. I tillegg vil et medlemskap gi økt tilgang til EU-markedene for både arbeidstakere og produkter, noe som igjen kan skape vekst og nye jobber.

Men er nordmenn klare for å gi slipp på kronen? Det kan ta tid før et flertall av befolkningen er enige i en slik avgjørelse, tross de potensielle økonomiske fordelene. Uansett ser det ut til at det er en interessant tid for debatt om Norges fremtid i EU.