Det er ingen tvil om at USA fortsatt leder an i utviklingen av ny digital teknologi. Inntjeningen i amerikanske selskaper har vært imponerende, og aktørene på aksjemarkedene viser stor optimisme for fremtiden. Veksten i økonomien er stabil, og arbeidsledigheten er lav.

Men fortellingen om Europa er annerledes. Mye har gått galt, og utsiktene ser dystre ut. Krigen i Ukraina og tapet av russisk gass har ført til en dramatisk økning i gass- og elektrisitetspriser. Tysklands tidlige avvikling av atomkraft bidrar heller ikke til situasjonen. Land som Frankrike og Tyskland opplever politiske utfordringer, og reguleringene fra Brussel som fokus på ESG-rapportering, kan ha blitt for strenge. Forholdet til USA er også preget av en potensiell handelskrig. Samtidig er den materielle levestandarden i USA betydelig høyere enn i Europa.

Men hvor ille er det egentlig med Europa? Det handler nå mer om makrotallene enn de historiene vi forteller oss selv.

BNP og Verdiskaping

Verdiskapingen per innbygger er betydelig høyere i USA enn i Europa. IMF anslår at EU nå ligger på omtrent 74 prosent av USA’s nivå, mens OECD melder om 69 prosent. En justering for befolkningsvekst viser at BNP-veksten de siste 10 årene har vært henholdsvis 2,1 prosent i USA og 1,4 prosent i EMU. Imidlertid er veksten tilpasset befolkningsveksten i arbeidsfør alder (15-74 år) bare 1,7 prosent i USA mot 1,3 prosent i EMU.

Arbeidstimer og Sysselsetting

Amerikanske arbeidere jobber i snitt omtrent 1.800 timer i året, mens europeiske arbeidere bidrar med omtrent 1.500 timer. Forskjellen på 20 prosent er betydelig, og forklarer mye av ulikhetene i materiell levestandard. Samtidig har arbeidsledigheten i eurosonen falt til 6,3 prosent – det laveste siden tidlig på 1980-tallet. I Tyskland er andelen arbeidende personer i alderen 15-74 år økt fra 56 prosent for 20 år siden til 68 prosent i dag.

Utenrikshandel

Eurosonen har et overskudd på driftsbalansen på 2 prosent av BNP, og Tyskland alene står for nesten 7 prosent. Dette viser at eurosonen er konkurransedyktig på globalt nivå. I motsetning til dette sliter USA med et underskudd på omtrent 3 prosent.

Statsbudsjett og Gjeld

Statsbudsjettunderskuddet i eurosonen er i snitt 3 prosent av BNP, mens USA har et underskudd på nær 8 prosent uten klar årsak som en økonomisk krise. Tyskland er inne i en sunnere situasjon med kun 1,5 prosent underskudd. På gjeldssiden har eurosonen en offentlig netto gjeld på 59 prosent av BNP. USA har derimot en nettogjeld på 101 prosent, som vokser raskt.

Hva med fremtiden?

Det er klart at de store utfordringene Tyskland står overfor med sin sterke eksport kan føre til omstillingsbehov. Kanskje en nødvendig endring kan komme som et resultat av handelspress fra USA? Det ser ut til at krisen i «gjerriglandet» kan være mer kompleks enn det som har blitt rapportert.

Tallene kan vise et annet bilde enn det vi gjennomgående har blitt fortalt. Vår fremtid avhenger av hvordan Europa møter disse utfordringene. Vil de klare å snu skuta, eller fortsette å følge den nåværende trenden?

Hold deg oppdatert på de siste økonomiske nyhetene!