I et ambisiøst trekk har Meta, morselskapet til Facebook, søkt om å bygge ut kjernekraftkapasitet på opptil 4 gigawatt (GW) for å sikre tilstrekkelig strøm til sine datasentre. Med en dramatisk økning i bruken av kunstig intelligens (AI) kreves det enorme mengder elektrisitet, noe som har ført til dette nye tiltaket.

Et kjernekraftanlegg med denne kapasiteten kan produsere hele 30-35 terawattimer (TWh) energi hvert år. For å sette det i perspektiv, tilsvarer dette mer enn dobbelt så mye som Oslos årlige energiforbruk på 14 TWh. Dette viser den enorme skalaen av strømbehovet som kreves for å støtte AI-innovasjoner.

Meta uttaler at utviklingen av fremtidige teknologier, som vil forme menneskelig kommunikasjon og neste generasjons AI, fordrer en utvidelse av elektrisitetsnettet og investering i pålitelige, rene og fornybare energikilder.

Kjernekraft er en kontroversiell energikilde, med debatt både globalt og nasjonalt rundt strømsikkerhet og miljøpåvirkning. For å imøtekomme dette risikoaspektet, planlegger Meta å implementere 1-4 GW kjernekraft i USA, med oppstart tidlig på 2030-tallet.

I en sammenligning med fornybare energikilder, som sol- og vindkraft, fremhever Meta at kjernekraftprosjekter er mer kapitalkrevende og tar lengre tid å utvikle, i tillegg til å være underlagt strengere regulatoriske krav. Til tross for dette har selskaper som Meta forpliktet seg til ren energi, med 12.000 MW i nye kontrakter for fornybare ressurser på verdensbasis siden 2020.

Er dette en nødvendighet for å holde tritt med den teknologiske utviklingen, eller bør det vurderes alternative, mer bærekraftige løsninger? Debatten rundt energikilder og ansvarlig utvikling av teknologi vil mest sannsynlig fortsette i årene fremover.