I Oslo tingrett har påtalemyndigheten nå lagt frem sin påstand i saken mot de to søstrene fra Bærum, som er tiltalt for tilknytning til terrororganisasjonen IS. Under syv uker med rettsbehandling er det nå klart at aktor ber om 4 års fengsel for den eldste søsteren, og 2 år for den yngste.

Politiadvokat Kathrine Tonstad forklarte at den eldste søsteren ble sterkt radikalisert og hadde intensjoner om å slutte seg til IS, i tillegg til at hun var ment å fylle rollen som en krigerkones.

Den yngste søsteren, som var under 18 år ved flere anledninger knyttet til lidelsene, kan sone ett år i fengsel, med det andre året betinget. Påtalemyndigheten understreker at hennes unge alder er et formildende moment.

Det er interessant å merke seg at, i en lignende sak, ble den såkalte "IS-kvinnen" dømt til ett år og fire måneder for å ha deltatt i samme organisasjon.

Søstrene nekter straffskyld og hevder at de reiste til Syria for å gi hjelpearbeid. De har forklart at de følte seg fanget i IS-kontrollerte områder.

Stikk i strid med dette, mener påtalemyndigheten at den eldste søsteren ikke var under tvang i Syria. Statsadvokat Marit Formo forklarte at det er bevis som viser at hun deltok aktivt i IS sine aktiviteter og var en del av deres moralpoliti i Al Hol-leiren, en av de største fangeleirene for IS-deltakere.

Det er også dokumentert at hun diskuterte straff av andre i leiren, noe som ifølge aktor viser hennes aktive deltakelse i ISs brutale regime.

Den yngste søsteren, som var bare 16 år da hun reiste, hadde, ifølge staten, en intens interesse for vepnet jihad. Hun har bekreftet at hun sverget troskap til IS. Den 16-år gamle jentas reise ble preget av digital kommunikasjon som viser hennes dedikasjon til saken.

I retten ble det fremhevet at de to søstrene lastet ned propaganda fra Al Qaida og forberedte seg på å delta i jihad, noe som vekker store debatter om radikalisering blant unge.

Samtidig som saken nå avsluttes i retten, er debatten om hvordan man håndterer norske borgere som har reist til IS en stadig aktuell problemstilling. Det reises spørsmål om hvilke rettigheter slike individer har, og hvordan man best kan rehabilitere dem eller håndheve lover hundrevis av norske personer som er tilknyttet terrorgrupper.

Dommen mot søstrene er forventet å falle i slutten av januar, og mange ser med spenning på hvordan retten vil vurdere bevisene og forklaringene som har blitt fremlagt. Kan dette sette en presedens for fremtidige saker om terrorisme og radikalisering i Norge? Hold deg oppdatert!