Riksrevisjonen har nå offentliggjort sin årlige rapport som omfatter revisjon av statsregnskapet og rundt 230 årsregnskaper for ulike departementer, statlige virksomheter og fond.

I 2023 har revisjonen fokusert på flere sentrale områder, inkludert forsvarssektoren, tilskudd til klimatiltak og feilutbetalinger i Nav.

I rapporten fremkommer det at de fleste årsregnskapene er korrekt fremlagt, men syv av dem inneholder betydelige feil og mangler, hvorav forsvarssektoren sjenerende er den mest kritikkverdige.

Brudd på regelverket

Det er blitt avdekket at forsvarssektoren har overskredet både beløp og varighet på flere rammeavtaler. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fremhever at det er foretatt bestillinger for 734 millioner kroner på 101 rammeavtaler som allerede var utløpt.

Rapporten dekker også Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvarsmateriell, og Forsvarets forskningsinstitutt. Siden 2014 har forsvarssektoren inngått over 3,000 rammeavtaler, derav 2,058 av Forsvaret selv.

Riksrevisjonen understreker at det er en svak oppfølging og kontroll av disse rammeavtalene, noe som er kritisk ettersom forsvarsdepartementet ikke også har tilstrekkelig overvåkning av anskaffelsene.

Gigantiske investeringer på gang

Ifølge Schjøtt-Pedersen vil Forsvaret i løpet av de neste tolv årene få bevilgninger på hele 1,635 milliarder kroner. Mye av dette vil gå til investeringer via rammeavtaler, og han påpeker at det er avgjørende at disse midlene blir brukt på en måte som opprettholder tilliten til offentlige anskaffelser.

Kritikk av NAV

Riksrevisjonen retter også pekefingeren mot Nav, og konkluderer med at det er uakseptabelt at de har ettergitt feilutbetalte sykepenger uten lovlig grunnlag. I fjor misslyktes Nav i å kreve tilbake over 24 millioner kroner på grunn av foreldelse av sakene.

De vurderer også at det ikke er tilstrekkelig håndtering av feilutbetalingene, noe som fører til tapte midler.

Departementene i søkelyset

Flere departementer får kritikk: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet er blant dem som får потем одеген, for ikke å etterleve kravene i regelverket og for dårlig håndtering av tilskuddsordninger. Riksrevisjonen etterlyser en bedre styring i samtlige departementer og advarer om stor risiko for sløsing med statlige midler dersom feilene ikke rettes opp.

Med det økende budsjettet til Forsvaret og andre offentlige programmer, er det tydelig at behovet for bedre kontroll og ansvarlighet bare vil bli viktigere i årene som kommer. Hva vil dette bety for framtiden til norsk offentlig forvaltning?