– Nå er det på tide å tenke litt nytt. Ta et skritt tilbake og finne fram gode gammeldagse norske ord i stedet for de engelske som vi kanskje er litt lei av.

Dette sier språkvitner og forfatter Helene Uri, som stiller spørsmål ved bruken av engelske ord i norsk dagligtale. Hun bemerker at mange kan ha fått nok av de mange anglicismene vi hører i dagliglivet.

Debatten om språkutviklingen startet i Klassekampen, der avisen bestemte seg for å ta opp kampen mot engelske ord og uttrykk som «dirty fries», «random» og «awkward» i norsk hverdag. Avisen inviterer nå språkelige entusiaster til debatt, og en av dem er sosiolog og komiker Harald Eia, som påpeker at disse språkfenomenene typisk finnes i influensermiljøet.

– Jeg har lagt merke til at når komikere skal spille dumme, bruker de ofte en som slenger rundt med mange anglicismer. Å ha et visst ordforråd på norsk er blitt en markør for hvorvidt man er smart eller ikke, sa Eia.

Helene Uri støtter Eias uttalelser i en kommentar til Aftenposten.

– Annethvert ord trenger ikke å være engelsk i norske setninger, påpeker hun til NRK, og legger til at det å bruke engelske ord kan oppfattes som pinlig.

– Man høres jo ung ut, men også litt irriterende i mange ører. Kanskje skulle vi heller bruke språket vårt på en mer stolt måte. Å bruke engelske ord kan gi et inntrykk av at man er mindre belest, sier Uri.

På den andre siden av debatten finner vi programleder og influenser Sunniva Tillson, bedre kjent som St.Sunniva. Hun er uenig med Uri og Eia og kaller dem elitære.

– De hater på oss som lever livet vårt, «living our best life», ville jeg sagt i denne sammenhengen. Jeg er stolt av å bruke engelske ord, sier hun.

Tillson mener at å bruke engelske ord er en naturlig språkutvikling som vi ikke kan unngå, fordi hun finner engelsk morsommere.

– Mange sier «det er så mange flere ord på norsk enn på engelsk», men poenget er at de engelske ordene ofte er mer beskrivende og moro å bruke. Jeg vil heller bruke dem, forklarer hun.

Når hun blir spurt om hun som influenser bidrar til en nedgang i det norske språket, svarer Tillson:

– Kanskje, men jeg har ikke noe imot det. Jeg er ikke enig i at språket vårt nødvendigvis forfaller. Språket er i stadig utvikling, og det er naturlig at det endrer seg over tid.

Helene Uri kritiserer imidlertid den nåværende utviklingen. Hun viser til at nordmenn i dag er eksponert for mye engelsk media, som sosiale medier og filmer, og attesterer nordmenns høye engelskkunnskaper.

– Vi er lei av ord som «purpose», «life changing» og «random». Men det betyr ikke at vi ikke kan skille mellom språk. Å ha et rikt ordforråd på både engelsk og norsk kan faktisk gjøre oss smartere og mer uttrykksfulle, avslutter hun.

Utviklingen av språket vårt har alltid vært en del av kulturen, så spørsmålet er: Er vi villige til å kjempe for å bevare vårt norske språk i en globalisert verden, eller vil vi omfavne endringene som kommer vår vei? Det ser ut til at debatten bare har begynt.