Riksrevisjonen har avdekket alvorlige svakheter i Utenriksdepartementets (UD) og Norads håndtering av norsk bistand. I en nylig publisert rapport påpeker de at det er en betydelig risiko for økonomisk mislighold knyttet til bistandsmidlene.

Rapporten fremhever behovet for systematisk registrering og oppfølging av risiko for å sikre at bistanden ikke bare blir økonomisk, men også effektivt brukt.

Morten Wold, Fremskrittspartiets bistandspolitiske talsmann, er svært kritisk til dagens system. Han mener det er uholdbart at bistandsorganisasjoner som ikke oppfyller dokumentasjonskravene, får fortsette å forvalte bistandsmidler. Wold uttrykker bekymring for at mange politikere ignorerer om bistanden faktisk fører til positive resultater.

Riksrevisjonen har vist at svakhetene i systemet eksisterer på alle nivåer, fra overordnet styring til konkret kontroll. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen uttaler at det haster med å implementere tiltak for å forbedre situasjonen.

Frp foreslår at Norge skal knytte bistand til returavtaler med land som mottar norsk hjelp. Ifølge Wold bør det være et krav at disse landene også aksepterer retur av Norges utviste innvandrere. Dette vil ikke bare gi større kontroll over bistand, men også bidra til å fremme norske interesser, ifølge partiet.

Ikke bare ønsker de å kutte antall bistandsprosjekter for å oppnå bedre oversikt, men Frp vil også omprioritere bistand mot humanitær hjelp, spesielt i lys av økende naturkatastrofer og akutte kriser.

I 2023 brukte Norge 58,6 milliarder kroner på bistand, og dette representerer et rekordhøyt nivå. Sammenlignet med 2022, er det en økning på 9 milliarder kroner - en oppgang på 18 prosent. Bistanden utgjorde 1,09 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt.

Kristelig Folkeparti (Krf) ønsker å øke bistadsbudsjettet med 4,5 milliarder kroner, og partileder Dag-Inge Ulstein understreker viktigheten av at bistanden er effektiv og riktig brukt. Ifølge Ulstein er det mange kompetente mennesker som jobber med bistandsforvaltning, og han er kritisk til at svakheter fortsatt er til stede i systemet.

Riksrevisjonen har imidlertid avdekket manglende systematisk registrering av røde flagg i bistandsprosjekter, noe som gjør det vanskelig å identifisere og håndtere risiko. Halvparten av saksbehandlerne har erfart problemer som overprising av varer og tjenester, og 11 prosent rapporterer ofte motstridende informasjon fra tilskuddsmottakerne.

Wold konkluderer med at hvis den private sektoren hadde fått en lignende rapport, ville det fått betydelige konsekvenser. Dette viser en klar mangel på ansvarlighet i forvaltningen av norsk bistand, og det er på høy tid at myndighetene tar affære før man setter mer skattebetalermidler i spill.