Forhandlingene om finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land skulle opprinnelig vært avsluttet fredag, men pågikk i halvannet døgn overtid. Natt til søndag ble til slutt en avtale nådd når rundt 200 land i Baku ble enige etter to uker med intense forhandlinger.

FNs klimasjef, Simon Shell, ropte et varsku: "Ingen land fikk alt de ønsket seg, og vi reiser fra Baku med et fjell av oppgaver foran oss. Det er ikke tid for feiring!" Uttalelsen kom etter at den aserbajdsjanske lederen hastet vedtaket igjennom, noe som førte til at flere nasjoner følte seg oversett.

Kollaps truet

Frustrasjonen vokste lørdag da rike land nektet å tilby mer penger, og forhandlingene var nær ved å bryte sammen da representanter fra de fattigste utviklingslandene reiste seg og forlot samtalene. På bordet lå tilbudet om 250 milliarder dollar, mot et krav fra utviklingslandene på hele 1000 milliarder dollar. Et kompromiss fra 134 utviklingsland ble foreslått på 500 milliarder dollar.

En ekspertgruppe fra tidligere klimatoppmøter har anslått at det trengs 1300 milliarder dollar årlig fra 2035 for å motvirke klimaendringer skikkelig. I løpet av natten til søndag ble et nytt forslag på 300 milliarder dollar fremmet, og til slutt godtatt, til tross for delte meninger.

Indiske bekymringer

India, ved delegat Chandni Raina, reagerte kraftig på vedtaket: "Beløpet som er foreslått, er ynkelig! Dette dokumentet er bare en optisk illusjon som ikke adresserer den enorme utfordringen vi står overfor." Dette fikk støtte fra flere representanter i salen, som uttrykte sin misnøye med avtalen.

Kritikk fra det globale sør

Mange land fra det globale sør, inkludert Nigeria og Kenya, uttrykte sinne over det som ble ansett som en utilstrekkelig finansiering. Nigerias delegasjonsleder kalte beløpet for en "vits", mens Kenyas Ali Mohamed sa: "Vi er svært skuffet over manglende fremskritt når det gjelder afrikanske behov."

Også Bolivia delte sin bekymring: "Vi ser en verden der alle bare tenker på å redde seg selv, mens industrilandene bærer en historisk ansvar for klimaendringer."

Generalsekretær i FN, António Guterres, uttrykte sin bekymring for at finansieringsavtalen ikke er ambisiøs nok. Han oppfordret nasjonene til å bruke dette som et fundament for videre utvikling.

Forskjellige oppfatninger fra vestlige land

EU og USA hadde en annen oppfatning. EUs klimakommissær, Wopke Hoekstra, hyllet avtalen som en ny æra for klimafinansiering for utviklingsland. USAs president Joe Biden kalte det et historisk resultat, til tross for kritikken som kom fra utviklingslandene.

Tysklands utenriksminister, Annalena Baerbock, forsvarte også avtalen, men erkjenner at den ikke møter alle behov. Hele situasjonen er dermed for mange en kilde til bekymring.

WWF, Verdens naturfond, beskriver toppmøtet som en "forspilt mulighet" og hevder vedtaket er skamfullt og virkelighetsfjernt. Greenpeaces delegasjonsleder, Jasper Inventor, beskylder forhandlerne for å ha gitt etter for oljeproduserende land.

Strid om penger

Hovedkonflikten har vært hvor mye penger rike land skal bidra med til klimatiltak i fattige nasjoner, for både utslippskutt og tilpasning til klimaendringer. Utviklingslandene ønsker statlige overføringer, mens mye av de foreslåtte 1300 milliarder dollar årlig skal komme fra lån fra private kilder, noe som møter motstand.

Kritikken mot Aserbajdsjan som vertsnasjon har vært sterk, der mange anklager de autoritære myndighetene for å mangle vilje og erfaring til å håndtere klimautfordringer. Den globale kampen mot klimaendringer står dermed foran store utfordringer, og mange spør seg: Vil dette være nok til å redde planeten vår?